Hovedpersonen i romanen, Marina, har studert kunsthistorie og jobber som omviser i Eremitasjen når Leningrad beleires i 1941. Sammen med andre ansatte pakker hun ned alle kunstskattene slik at de kan sendes til Moskva. Bare bildenes rammer blir hengende tilbake. Gamle Anja har vært vaktmester i Eremitasjen i mange år, og hun husker hver detalj fra alle bildene. Hvordan kan det være mulig? Hun lærer Marina denne teknikken, og vi aner at Marina vil få glede av dette som gammel dame.

Vinteren 1941 blir tøff, og mange av Leningrads innbyggere dør av sult og frost. Midt oppe i dette oppdager at Marina at hun er gravid. Hun har ikke hørt fra kjæresten Dmitrij på lang tid, bataljonen hans ble sendt avgårde; hun vet ikke hvor.

Mange år senere møter vi Marina igjen i Seattle. Hun har Alzheimer, men minnene fra Leningrad er sterke. Dmitrij og barna forsøker å få kontakt med henne, men når ikke alltid fram. Barna vil at foreldrene skal flytte til omsorgsbolig, men faren protesterer.