Major Pettigrew, enkemann med en voksen sønn, lever sin pensjonisttilværelse på den engelske landsbygda i tråd med gode gamle engelske tradisjoner; formell høflighet, æresfølelsen og en god kopp te.
I forbindelse med brorens død, kommer den utradisjonelle pakistanske butikkeieren Fru Ali inn i livet hans.
Fru Ali og majoren utvikler gradvis et nært og godt forhold. Men mange setter spørsmålstegn ved denne forbindelsen. Fru Ali er jo tross alt en utlendig, selv om hun er født og oppvokst i England.
Majorens sønn, Roger, på ca 30 år, er blitt en karrierebevisst, egosentrisk og pengeglad mann. Alle hans valg vurderes opp mot lønnsomhet og fremtidige fordeler. Hans noe tilfeldige omsorg for faren, bærer like mye preg av å investere i sin fremtidige arv, som å være tilstede for sin far. Men når nederlagene velter inn over ham, er det godt å ha en far.
Jeg ble veldig glad i disse menneskene, for det er noe ekte og allmennmenneskelig ved dem. Majoren er bundet opp i sin litt rigide engelske omgangsform. Han ønsker å gjøre det rette, men ser ofte at han ikke får det til. Men han ser det og prøver å gjøre noe med det.
Han er tilsynelatende veltilpasset i landsbyen, men som så mange av oss, spiller han en rolle, noe han i økende grad blir bevisst og ønsker å gjøre noe med.
Forfatteren har maktet å skrive en lun og klok bok, men også en bok som setter spørsmål ved en del sider ved samfunnet vårt; egoisme, toleranse og behovet for konformitet.