Anna Funder hadde stor internasjonal suksess med”Stasiland”, 2003
(norsk oversettelse 2005). ”Stasiland” er en reportasjebok om livet i DDR.
I årets bok har Anna Funder beveget seg fra etterkrigstid til mellomkrigstid og fra fakta til fiksjon. Skjønt fiksjon, alle hovedpersonene i ”Alt jeg er” har levd og de historiske begivenhetene er korrekte. Forfatteren har imidlertid tatt seg dikteriske friheter. Dette er en roman.
Boken forteller om en gruppe, hovedsakelig yngre, revolusjonære, intellektuelle som var i opposisjon til naziregimet. Den mest kjente av dem er dramatikeren Ernst Toller (1893-1939). Toller var krigshelt fra 1.verdenskrig. Krigsopplevelsene gjorde ham til pasifist. I likhet med flere av bokas personer holdt han en høy profil i det offentlige liv. Disse menneskene avslørte tidlig hvor farlig Hitler var. Etter maktovertakelsen i 1933 blir de drevet i eksil.
Noen av dem bosetter seg i London. Vi får en beskrivelse av emigrantmiljøets vanskeligheter.
Det er dramatisk å miste sitt hjemland, overgangen fra å være viktige meningsleverandører til å bli anonyme fremmede, tapet det er å flytte fra sitt språkområde, økonomiske problemer og mistenksomhet og intriger innad i eksilmiljøet. Dessuten kjærlighet og kjærlighetsforviklinger under vanskelig forhold.
Under dekknavn og i det skjulte gjør de en stor innsats i kampen mot nazismen. En viktig del av arbeidet er å spre kunnskap om hva som foregår i Tyskland. Dette er ikke ufarlig.  Emigrantene lever under stadig trussel om hjemsendelse. De britiske myndighetene viste stor unnfallenhet overfor Hitler-Tyskland i 1930-årene. Politisk aktivitet var forbudt for flyktningene. Å trosse forbudet, betydde retur til Tyskland.  Gestapos agenter var på plass også i England. Hvem kan man stole på, hvem er venn og hvem er fiende?
Som i ”Stasiland” er Anna Funder opptatt av enkeltmenneskers integritet og evne til å stå opp mot autoritære regimer.