Vi beveger oss inn et tåkelandskap av glemsel, vage minner, tro og forestillinger. Tåke, skumring, regn, mørke. Et meget visuelt landskap, med en uhyggelig stemning. Det er derimot jeg som leser, med mine erfaringer og kunnskap, som skaper min reaksjon og egen oppfatning av historiene som fortelles. Tre forskjellige historier om far-datterrelasjoner. Historier om utstøtte menn, eller menn som kanskje selv har valgt en outsiderrolle, og deres forhold til virkelige eller ønskede døtre. Historiene veves sammen et sted ute i en skog. Utydelige historier som i leseren frembringer tanker påvirket av det man som leser har lest, sett, erfart eller blitt fortalt opp gjennom livet. Urak er ikke en fortelling om oppreiste menn. Det er en fortelling om menn med bøyd nakke. Menn som i varierende grad har "mistet taket" på virkeligheten, som ikke evner å nå fram til sine nærmeste og som de nærmeste ikke når.