Slik begynner boka om Rowan. Et tilsynelatende tilfeldig møte i en kassakø. Negativet som hun, mot sin vilje, mottar der i køen, viser seg å være av Jack, storebroren hennes. Jack er død, og hele Rowans tilværelse bærer preg av at han ikke er der lenger. Ikke bare for Rowan, men også for resten av familien. Far flytter ut, mor blir dypt deprimert og tilbringer store deler av dagen på sofaen. Rowan prøver å dekke over denne tilværelsen for faren. Hun tar omsorgen for lillesøster, Stroma, og fungerer som en voksenperson for henne.

Etter hendelsen i kassakøen, blir Rowan besatt av tanken på å finne ut hvem denne gutten hun fikk negativet av, egentlig er. Sammen med Bee, ei jente hun treffer i kantina på skolen, oppsøker de ham. Han heter Harper, og bor i en gammel ambulanse. De utvikler et nært vennskap som skal komme til å bety mye. Det samme gjør vennskapet til Bee. For hvem er Bee egentlig? Trygge rolige Bee, som alltid er der når Rowan trenger henne.

Her er det duket for halve sannheter og dramatikk. Ei god bok med mye følelser. Boka ble bedre og bedre jo mer jeg leste, og den har en åpen slutt.

Passer for alle, men kanskje mest for jenter fra 14 år.