For å slippe unna påminnelsen om babyen som døde i mors liv, flytter et barnløst ektepar fra den siviliserte østkysten av Amerika og ut i Alaskas villmark. De håper at det lille småbruket skal være en ny begynnelse for dem. Men den kultiverte og forfinede Mabel har vanskelig for å finne seg til rette i det barske og ugjestmilde landskapet. Ingenting er lett der, og Jack sliter seg nesten ut med det daglige arbeidet. Tankene på barnet som ikke er der ligger som en nesten uoverkommelig barriere mellom dem. Men idet den første snøen kommer, får de en liten pustepause, og i forundringen over skjønnheten som nå omgir dem bygger de en liten jente av snø. Dagen etter er både snø-jenta og vottene de satte på henne borte, men Jack ser et glimt av noe som rører seg i skog-kanten. Etter hvert går det opp for dem at det virkelig er en jente, et skogens barn med langt lyst hår og med en rev som jakt-partner. Men hvordan er det mulig at et barn kan overleve alene i Alaskas nådeløse villmark? Og er hun virkelig, eller skapte de henne den natten da den første snøen falt?  

Dette er en stemningsfull og nesten eterisk fortelling, med innslag av magisk realisme. Den storslåtte og kompromissløse Alaska-naturen spiller en stor rolle i boken, og man kan nesten føle den bitende kulden, men også lettelsen når våren endelig kommer.