Boka forteller den sanne historien om tiåringen Enaiatollah Akabri som blir smuglet ut av Afghanistan og inn i Pakistan av sin mor. Taliban har allerede drept faren, og er nå ute etter de eldste sønnene hennes. Når han våkner om morgenen, er moren borte. Tiåringen (ca, han vet ikke nøyaktig hvor gammel han er) må klare seg selv. Boka er full av små og store betraktninger om livet. Håpet om et bedre liv er sterkere enn noen annen følelse, er en av Enaiatollahs refleksjoner.

Dette håpet fører ham ut på en reise. Fra Pakistan til Iran, Tyrkia, Hellas og til slutt Italia, hvor han kjenner en annen afghansk gutt. På veien må Enaiatollah klare seg så godt han kan, skaffe mat og et sted å sove. Han gir et råd til oss, om vi noen gang skulle havne i en lignende situasjon. Blir du hjemløs, oppsøk en park. Der vil du finne likesinnede. Enaiatollah klager aldri, selv når han gang på gang møter tilsynelatende uovervinnelige hindre. Utstyrt med sterk vilje til å overleve, og et positivt livssyn, forsøker han å se det gode i de små tingene.

Eniatollah klarer seg, ikke minst ved hjelp av en god porsjon flaks. På reisen møter han mennesker som uselvisk tilbyr ham hjelp. En eldre dame som gir ham mat og klær. En ung mann som kjøper togbillett til Roma til ham. Etter en strabasiøs ferd, over fjellene på grensen mellom Iran og Tyrkia, senere skjult under et lasteplan og til slutt over havet i en punktert gummibåt, kommer han seg i trygghet i Italia, hvor han søker politisk asyl. Under et litterært arrangement treffer han forfatteren Fabio Geda, som fatter interesse for den utrolige historien. Geda skriver boken som nå har fått internasjonalt gjennombrudd og er oversatt til 30 språk.

I havet er det krokodiller er en viktig bok som jeg på det sterkeste anbefaler til alle, unge som voksne. Enaiatollah lever i dag som en helt vanlig ung gutt i Torino i Italia. Han har blitt 21 år,  studerer og håper en gang å dra tilbake til Afghanistan for å hjelpe sine landsmenn. Vi har alle mye å lære av unggutten, som for eksempel i uttalelsen:  Før du kan engasjere deg i andre, må du finne en måte å ha det bra med deg selv på.  Hvordan kan du gi kjærlighet hvis du ikke elsker ditt eget liv?