På vei for å besøke sine voksne barn, mister faren sin kone i mylderet på den travle togstasjonen i Seoul.
Den siste tiden har ikke mor vært helt seg selv. Hun får periodevis voldsomme hodesmerter, så sterke at hun innimellom besvimer. Familien er redd for at mor ikke er i stand til å redegjøre for seg. Barna setter i gang en storstilt leteaksjon for å finne henne.
De enkelte kapitlene er stemmene til et av de nærmeste familiemedlemmene; døtrene, sønnen, ektemannen. Det er ved å høre deres opplevelser at vi får hele mors historie. Gjennom samtaler og tilbakeblikk går det opp for dem at ingen av dem egentlig kjente moren. Hun var ”mamma” eller ”hustru”, men selve mennesket har ingen av dem tatt seg bryet med å bli ordentlig kjent med.
Boken er vakkert skrevet. Forfatteren greier å formidle sårheten familien opplever da det går opp for dem at de faktisk aldri har blitt ordentlig kjent med moren. Samtidig er det en flott skildring av livet i Sør Korea, med hverdagen, maten og kulturen. Og ikke minst – all omsorgen en mamma gir.
Dette er en bok som fortsetter å vokse etter at du har lest den
Ta vare på mamma. Ta vare på hverandre!