Kong Henrik den 8. beiler til den kvinnen han ønsker som sin 6. hustru, Catherine Parr, som nettopp har mistet sin ektefelle. Kongen har for mange år siden brutt med pavekirken i Roma, men har begynt å nærme seg katolisismen igjen. Hans nye tilkommende er kjent for sine reformistsympatier, og i London er det nå et sant virvar av trosretninger.

I disse kulissene treffer vi igjen den pukkelryggede sakførereren Matthew Shardlake, som har vært "helten" i de tre forgående krimbøkene fra samme tidsepoke. Han strever med en sak der en ung gutt, med sterke religiøse tvangstanker har blitt innesperret på sinnsykehus. Hvis han blir beskyldt for kjetteri blir han brent på bålet, selv om han egentlig er et barn.

Som om dette ikke er nok finner han en morgen sin beste venn, sakføreren Roger Elliard, død i en fontene like ved begges kontor. Han har blitt drept og deretter senket i fontenen, og det ser ut som han ligger på utstilling. Den dreptes kone ønsker at Shardlake skal etterforske sin venns død, og det bringer han han inn i et politisk spill med sterke religiøse overtoner. Det viser seg at både kongens erkebiskop og deler av hoffet er innvolvert, og etterforskningen må holdes hemmelig for kongen. Det blir funnet flere lik, og Shardlake skjønner at det må være en seriemorder på ferde. Han oppdager også at drapene er inspirert av de syv englene i Johannes åpenbaring, og at de drepte alle har vært ivrige reformister i ungdommen. Alle har nå blitt ganske lunkne, og det skal tydeligvis straffes. Dette driver etterforskningen i en bestemt retning, og Shardlake og hans trofaste assistent Barack kommer stadig nærmere mannen de tror er morderen. Dessverre får han nesten fullført sin plan, men blir tatt ved den 7. forbrytelsen. Vi puster lettet ut, for her var Shardlake selv som skulle bli offeret.

Dette er en fantastisk kombinasjon, krim og historie i en bok. Shardlake er et godt menneske midt oppe i Tudor-tidens redsler – en helt å bli glad i.