Novellesamlingen ble nominert til Brageprisen i 2011. Samlingen inneholder 5 noveller. Ettersom vi leser, skjønner vi at hovedtemaet i denne samlingen er omsorg i forskjellige varianter. Vi møter en rekke ulike personer, fra mannen som treffer sin store kjærlighet på gata, til jenta som ligner så utrolig på Janis Joplin.

I tittelnovellen får vi historien om en ung jente som lever med skilte foreldre. Vi skjønner raskt at moren ikke er av den mest stabile typen. Men hvis hun kommer, da skal vi gå på kafé. Men jeg veit aldri sikkert hvilken kafé, eller om hun bare vil være hjemme likevel, og jeg veit aldri åssen hun er, bare håret, alltid løst. Lykken er stor da moren impulsivt stopper foran en dyrebutikk og spør om de skal kjøpe med seg en hamster. Hamsteren får navnet fru Berg. Med fru Berg som katalysator, formidler Rishøi forholdet mellom mor og datter.

Det er lett å kjenne igjen stilen fra La stå!, de presise, avkledde setningene. Samtidig er det ingen tvil om at Ingvild Rishøi har tatt et langt skritt fremover med den nye novellesamlingen. Temaet er tydeligere, det er umulig å ikke la seg bevege av historiene hun forteller.
For oss lesere, er det bare å glede seg til å følge Ingvild Rishøis videre forfatterskap.