Vi får innblikk i en ukjent verden; dette er Stavanger i mellomkrigstiden, foreldrene til Mia var rike, de hadde stort arkitekttegnet hus med moderne bad og stuegulv i teak. De har sjåfør og tjenestepiker, og vinkjeller, selvfølgelig. Mia vokste opp i en overklasseverden. Hun var allikevel langt fra lykkelig.

Moren til Mia het intet mindre enn Maria Magdalena, men ble kalt Maggi. Hun var ikke et godt menneske, og Mia hadde et mildt sagt trøblete forhold til henne. Hun er direkte ondskapsfull mot Mia, man kan av og til lure på om hun overhodet føler noe morskjærlighet i forholdet til henne.

Et sted blir denne boken beskrevet som en vond og vakker erindringsbok, det vil jeg si beskriver den godt!