De blir kidnappet etter at gjerningsmannen har infiltrert menighetene og opparbeidet seg tillit. Barna er nøye valgt ut etter at karakteregenskaper og etter hvor høyt de er elsket av foreldrene. At familiene har god økonomi er det viktigste kriteriet for å bli ”utvalgt”. Det er utpressing som er hensikten med kidnappingene. Kidnappinger og pengeutpressing er gjerningsmannens levevei og det har vært det gjennom mange år! Å drepe noen av ofrene gjør han av praktiske årsaker. Han er en mester i å slette sine spor. Han har flere identiteter. Han kjenner sektmiljøene fra innsiden. Han vet at i disse miljøene har man ingen tillit til ”det gudløse” politiet. Faren for anmeldelser er minimal.

Det er en gammel flaskepost som setter etterforskeren Carl Mørch på sporet av gjerningsmannen. Brevet i flasken viser seg å være skrevet med blod. Enkelte forhold får Mørch til å tro at kidnapperen fortsatt er aktiv. Og han er i full aktivitet!

Det er ikke hvem som er gjerningsmannen som er det spennende i denne boken, men om han kan stanses. Hva blir kidnapperens neste trekk? Forstår han at noen (endelig) er på sporet etter ham? Vil Mørch med hjelpere klare å stoppe ham i tide?
Fortellerperspektivet skifter stadig i boken. Dette er en velbrukt teknikk. Her er den brukt på en mesterlig måte! Spenningen stiger og stiger og stiger til vi ikke har tid til å lese hvert ord eller avsnitt lenger.
Vi MÅ bare vite hvordan det hele ender. Vi må vite det fort!

Skal du lese én krim i år, så les denne!