Det har skjedd, tenkte jeg. Endelig har det skjedd!
Det var som om jeg hadde sonet en straff på ubestemt tid, og plutselig, endelig, var fri. Ja, det merkeligste ved det hele var følelsen av plutselighet, i dette som hadde tatt så lang tid.

Da jeg stod ute på trappen og så mot skogen, slo det meg at dette husest nå var usynlig fra alle andre hus. Og jeg syntes jeg burde glede meg kolossalt over dette, mye mer enn jeg faktisk gjorde.

Nå er du helt alene, tenkte jeg dessverre. Og jeg syntes verden var uhyggelig stille.

Odd W. Surén skriver underfundig, klokt og med svart humor om naboskapets forbannelser og kjærlighetens pris; om en mann som ikke klarer å glede seg over arven som definerer ham i andres øyne, som skuler mot naboene og ikke innlater å dyrke hevngjerrigheten - inntil en ung kvinne kommer for å bo i campingvogn på tunet hans. Men hva har han å tilby henne? Og når det kommer til stykket - hva er det egentlig verdt alt sammen?