Nesten hele handlingen er lagt til Halden, og mesteparten til årene mellom 1960 og 1972. Sentralt i romanen står skjebnen og utviklingen til de tre brødrene Egil, Axel og Inge Nyland. Inge og Axel blir kommunister, og deltar med ulikt engasjement i ml-bevegelsen, som også Solstad var en del av. Egil er sosialdemokrat som sin far Håkon.

Romanens tittel henspiller på datoen 25. september 1972, da flertallet i en folkeavstemning sa Nei til norsk medlemskap i EEC, som EU het den gangen. Nei-flertallet kom på tross av at ledelsen i Arbeiderpartiet, ikke minst statsminister Trygve Bratteli, satte mye inn på et norsk medlemskap. Axel og særlig Inge Nyland mener at lederne i Arbeiderpartiet og LO har sveket arbeiderklassens interesser gjennom samarbeidet med bedriftseierne.

I et kapittel i boken beskriver Solstad eierne og ledelsen av papirfabrikken Saugbrugsforeningen, og hvordan disse stadig vekk presser kommunen til å gi bedriften tillatelse til å bygge ut strandområder til industri og havneanlegg. Solstad beskriver også hvordan styret og eierne av fabrikken har sine posisjoner på grunn av sine forfedres disposisjoner, ikke sin egen dyktighet.