Ghettoen i Lodz var en av Europas største. Den bestod fra 1941 til 1944. Boken blander fiksjon og fakta. Forfatteren belyser livet i ghettoen ved å følge noen personer og deres familier. Noen av personene er oppdiktede, andre har levd.
Sentralt i handlingen står jøde-eldste Mordechai Chaim Rumkowski, kalt Formannen. Rumkowski er en historisk skikkelse som hadde samme rolle i levende live som i romanen. Han påtok seg å være et mellomledd mellom tyskerne og ghettoboerne. Tyskerne ga ordre, Rumkovski og hans administrasjon sørget for gjennomføringen, bl.a. ved å velge ut hvem som skulle deporteres. Hans rolle er svært tvetydig. Var hans drivkraft kun å redde sitt eget skinn eller trodde han at han gjennom sin posisjon kunne redde andre jøder?

Romanen har ”Ghettokrønikeren” som viktigste kilde. Den ble ført i pennen av ghettoens egne beboere. Der står alt som skjer innenfor gjerdene, fra statistiske fakta om fødsler, dødsfall, industriproduksjon m.m. til passasjer av litterær karakter.
Jeg synes Sem-Sandberg har lyktes med sitt forehavende. Han har gitt et gripende og fascinerende bilde av jødene i Lodz. De psykologiske portrettene er ikke av de dypeste, men en sitter igjen med mange sterke inntrykk.
Boka har et godt språk og er svært spennende!

Sem-Sandberg mottok Augustprisen for ”De fattige i Lodz” i 2009. Den svenske Augustprisen tilsvarer vår Bragepris.