Denne filmen er et storslått gangsterdrama basert på boken til en av Frankrikes største gangstere gjennom tidene Jacques Mesrine. Tittelen på boken er The Death instinct. Filmen er regissert av Jean-Francois Richet, en kjent fransk regissør.

I filmens første del, instinkt for mord følger vi en av Europas mest kjente kriminelle skikkelser fra 1900-tallet. På 1960 og 1970 tallet terroriserte og ranet Jacques Merine i stor stil den franske bankstanden, han sjarmerte damene i senk og kidnappet høyerestående borgere fra det finere borgerskap. Han ble arrestert hele tiden, men klarte på mystisk vis å rømme gang på gang. Han myrdet ofte sine fiender og også andre og brutaliteten kan muligens tilskrives hans medvirkning i Algerie hvor han fungerte som torturist. Han var en hard mann, men hadde også sine myke sider da han sjarmerte damene i senk og fikk barn med noen av dem. Han skrev også sine memoarer hvor han profilerte seg selv og likte at pressen skrev om han. Mesrine hadde et stort ego. Mesrine var en kriminell utenom det vanlige og pressen likte å omtale ham som det, som en slags Robin Hood, en kjeltring med moral og verdier som til slutt ble en så stor kvise på det franske samfunnets rumpe at han endte sine dager i sin splitter nye BMW gjennomhullet av nitten kuler tilhørende det franske politiet. I sine unge år slo han seg opp i den kriminelle undergrunnen, ranet banker i et kjør, festet, drakk, sloss og drepte, mens han også fant tid til å koble av ved den spanske solkysten med høy sigarføring.

I del to ser vi en mer mett forbryter,  en som er lei av å rømme og som har forstått sin egen livsløgn og viser en økende grad av paranoia og psykose. Her begynner gangsteren også å lefle med «terrorisme» da han påstår han skal starte en kriminell organisasjon på linje med Baader-Meinhof. Filmene kan sees hver for seg, men for forståelsens skyld bør en se dem kronologisk . En vil da legge merke til Vincent Cassels enorme rolletolkning som gangsteren som veksler mellom sjarmør og psykopat, mellom bitter sønn og utilstrekkelig far.

Som gangsterdrama beveger filmene om Jacques Mesrine seg i samme sjikt som American gangster og Scarface, men for meg står denne franske filmen igjen som den beste.