En ny roman av Dag Solstad! Med forventning åpner jeg boka og begynner å lese:
”Den forhenværende kemneren på Kongsberg, Bjørn Hansen, er for lengst sluppet ut av fengslet hvor han sonet en dom på 3 1/2 år for bl.a. forsikringssvindel, det er nesten femten år siden. Siden har han prøvd å gå under jorda, og forbli der, i stillhet, så godt det lar seg gjøre. Men nå står han på Sentralstasjonen i Oslo hvor han skal ta toget til en bestemt stasjonsby på Sørlandsbanen der sønnen hans forhåpentligvis står og venter på ham.”

Solstad overrasker oss med et gjensyn med Bjørn Hansen fra ”Ellevte roman, bok atten” (1992). Bjørn Hansen har gjennomgått en dramatisk sosial degradering siden forrige bok. Han holder seg mest for seg selv, og livnærer seg ved økonomiske og juridiske rådgiving til bekjente fra årene på Ullersmo. Han bor i en hybelleilighet i Gamlebyen i Oslo som hans venner fra fengselet har skaffet ham.
I nåtidshandlingen reiser den 67-årige Bjørn Hansen fra Oslo til Bø i Telemark for å besøke sønnen Peter. Det er 18 år siden far og sønn traff hverandre, og det er farens valg.  Bjørn Hansen er også nysgjerrig etter å treffe sitt eneste barnebarn, 11-åringen Wiggo.
Han har aldri møtt Wiggo og kjente ikke til hans eksistens før gutten var 9 år gammel.  Retrospektivt rulles hendelsene opp fra og med ”avsløringen”. Da den utspekulerte hjemmehjelpen satte rullestolbrukeren i en meget pinlig situasjon. Bjørn Hansen satt ikke i rullestolen da hun oppsøkte ham i følge med en politimann. Jeg skal ikke røpe detaljer fra familiegjenforeningen i Bø, men det blir et selsomt møte.

”17. roman” er en typisk ”Solstadsk” roman og Bjørn Hansen er en typiske Solstad-hovedperson. Hen er svært ensom med et distansert forhold til seg selv og sine medmennesker. Personlig har jeg stor sans for Solstads skrivemåte, hans underfundige humor, hans detaljerte beskrivelser og overraskende kommentarer til fenomener i samtiden.  Jeg lo mye da jeg leste begynnelsen av bok, men etter hvert satte latteren seg fast i halsen.
Boka er dypt alvorlig og berører de store eksistensielle spørsmål.
Boka anbefales på det varmeste!