Yan Lianke er 51 år og bor i dag i Beijing. Som 20 åring vervet han seg til Folkets frigjøringshær, og jobben hans besto i å skrive moralsk oppbyggende fortellinger og operaer for hæren, et arbeid han utførte så godt at han ble invitert inn som medlem av Kommunistpartiet.
Flere av hans bøker er utgitt i Kina, alle med systemkritisk innhold. Men for fem år siden ble han kastet ut av kommunistpartiet, og opplevde at forlagene skygget unna nye utgivelser fra hans penn.

Bakgrunnen for denne boken er den store AIDS-katastrofen på den kinesiske landsbygda. Fattige bønder ble oppfordret til å selge blod, noe de kunne tjene litt ekstra på. Manglende statlig kontroll gjorde at dette skled helt ut og private aktører kunne tappe blod under svært tvilsomme hygieniske forhold. Samme nål ble brukt flere ganger og blodet ble tappet i soya- og eddikflasker som ble skylt i kaldt vann. Antallet HIV- og AIDS-syke eksploderte.

Klok av skade, valgte Yan Lianke denne gangen å skrive fortellingen under selv-sensur. Alle sentrale skikkelser og henvisninger ble fjernet, det ble en historie om en liten fattig landsby, Ding, og dens innbyggere. Fortellerstemmen i boka er bare 12 år, men han er allerede død, og historien fortellere han fra graven. Han døde ikke av AIDS, men av en forgiftet tomat. Guttens far var mannen som organiserte den store og svært innbringende handelen med blod i denne landsbyen. Så den forgiftede tomaten var landsbyboernes hevn.
I utgangspunktet var landbyboerne skeptiske til å selge blodet sitt. Men da de fikk hvilken velstand man kunne oppnå, tok salget helt av. Landsbyen er i full økonomisk oppblomstring, da noen begynner å få tegn på ”feberen”. Væskende byller på kroppen, tap av krefter og tilslutt døden.

Fortellingen er beksvart. Og forfatterens systemkritikk er tydelig. Samtidig evner forfatteren å skildre de fine og viktige tingene i menneskelivet.
Vi kommer tett og nært innpå mange fine personligheter. Men historien er også full av de mindre flatterende personlighetene. Styggest medfart får nok Ding Hui, den store blodhandleren. Han er ikke mindre ydmyk enn at når skandalen med blodsalget er et faktum, finner han nye måter å tjene penger på; salg av kister (som det jo av naturlige grunner nå er mangel på) og ikke minst tjener han store penger på å organisere ekteskap mellom unge som dør ugifte.

Anbefalt av Rannveig Kvanum