Garrone velger bort de aller fleste virkemidler som har kjennetegnet gangster/mafiafilmer helt siden begynnelsen av 30-tallet. Her er det ikke plass for romantisk mystifisering av gjengmedlemmer og deres virksomhet. De aller fleste karakterene i filmen som tar seg av den grusomste delen av jobben går ikke i moteriktige klær. Scener med vold er korte men overbevisende og ikke stiliserte slik man er vant til. Det er et veldig brutalt og veldig realistisk møte med en verden som fortsatt er å finne, ikke minst i dagens Europa.