Jeg har dessverre ikke lest de to foregående da jeg mer eller mindre snublet tilfeldig over denne boken. Men, etter å ha lest boken, kan jeg med sikkerhet fastslå at boken står meget godt for seg selv uten å ha lest de foregående bøkene. Groth har selv bakgrunn i jussen, og dette bruker hun på en glimrende måte til å krydre historien med innsikt og farge.

Temaet i Arvesynden er trafficking – menneskehandel. Boken startet med at Ingvild Sunde er dommer i en stor traffickingsak som er under opprulling. En ung kvinne vitner om systematisk brutalitet, prostitusjon, voldtekter og utnyttelse av unge kvinner fra øst-europa. Dette er bakteppet for historien som kommer. Dommer Sunde blir nemlig funnet drept samme dag som rettsaken er i gang.

I beste krimbokstil blir vi presentert for flere mulige motiver og drapsmenn. Forfatteren er flink til å plassere hint og ledetråder for leseren, og lag etter lag blir skrellet av gåten før vi sitter igjen med svaret.
Boken klarer på en god måte å veksle mellom de personlige og vanlige problemer som vår heltinne Vera Cappelen opplever, og de store problemer som hun står overfor i form av den alvorlige tematikken. Trafficking-miljøet er beskrevet akkurat så avskyelig og frastøtende som vi har fått det portrettert gjennom media.
Vi finner også treffende beskrivelser av advokatstanden. Er det alltid klienten og saken som er det viktigste?

Groth skriver bra, handlingen er dynamisk og som leser har du ingen problemer med å være engasjert gjennom de drøyt 370 sidene.
Jeg kommer helt sikkert til å lese to første bøkene om Vera Cappelen, og kommer til å følge med på utviklingen videre.