I denne nye, store romanen av Anna Gavalda møter vi den snart 50-årige arkitekten Charles Balanda. Han lever et stressende liv i Paris med mye reising verden rundt. Vi får vite at han for noen år siden gjorde seg store anstrengelser for å vinne den vakre og elegante Laurence, som han nå er samboer med. Forholdet har imidlertid forvitret, Laurence har andre menn og bryr seg lite om Charles. Da er forholdet til Laurences snart voksne datter bedre, de har utviklet et hjertegodt far-datter forhold.

En dag får Charles et brev som setter ham helt ut. ”Anouk er død” er den korte beskjeden i brevet. Charles får ikke fred før han reiser tilbake til barndommens landsby, hvor en helt ny historie rulles opp. Anouk viser seg å være den viltre og fascinerende moren til Charles’ barndomsvenn. Charles forelsket seg hodestups i Anouk første gang han så henne, og forble betatt og nærmest besatt av henne helt til de mistet kontakten da han ble voksen. Anouk var en sårbar kvinne med masse hjertevarme, men som aldri klarte å finne noen trygghet i tilværelsen og nå er hun altså død.

I landsbyen støter Charles på en annen kvinne, Kate. Hun lever med en mengde barn på en falleferdig gård. Charles føler seg tiltrukket av henne, og får lov til å bo på gården noen feriedager. Kate har også en svært spesiell historie å fortelle, hun ble sittende igjen med søsterens tre små barn etter en tragisk bilulykke. Men hverdagen kaller, og Charles må tilbake til Paris, arkitektjobben og den kjølige Laurence. Nå er imidlertid forholdet til Laurence kommet til veis ende, og Charles står på bar bakke. Som han sier i boka: ”All den jobben, og så ender man opp med så lite”. Han søker seg tilbake til Kate, men utfallet av denne manøveren er på ingen måte gitt.