De har det vanskelig både på det personlige plan og fordi regimiet de lever under er nådeløst.

Fengselsvokteren Atiq er forherdet etter mange år med talibanstyre. Han har ikke felt en tåre som voksen. Han klarer heller ikke å føle medlidenhet med sin syke kone. Han går gjennom gatene og pisker dem som måtte stå i veien for ham når han skal til fengslet. I hjemmet hans er forfallet tydelig, med skitt og uoppredde senger.

Mohsen og hans kone Zunaira er universitetsutdannede og tilhørte den velstående middelklassen. Nå er hun skjult under burkaen, han strever med å forbli rakrygget i et samfunn som talibanerne har endevendt. En dag lar Mohsen seg rive med av en offentlig henrettelse. Han plukker opp tre steiner og kaster på den dødsdømte kvinnen. Han sjokkeres over sin glede over å treffe kvinnens bakhode og føler han er iferd med å miste sin egen verdighet. Hendelsen ryster hans kone, og blir et vendepunkt

Et sentralt tema er hva som skjer med mennesker som har gjennomgått så mye som Kabuls befolkning. Yasmine Khadra viser hvordan undertrykkelsen og ondskapen siver inn overalt, like inn i hjertene på menneskene. Hvordan bevare menneskelighet og verdighet under slike forhold? Boken er også en kjærlighetshistorie; om hvordan kjærlighet kan bane vei inn til en avstumpet sjel. Boken er lettlest, men etterlater dype spor.  Ikke minst pga av alle bildene som