Japan er i krise, ungdom dropper ut av skolen, arbeidsløsheten er skyhøy og de unge har mistet respekten for de voksne. For å demme opp for det økende ungdomsopprøret tvinger regjeringen hvert år en skoleklasse til å spille et grotesk spill. Elevene kidnappes og sendes til en øde øy hvor de så får utdelt våpen og proviant før de blir sendt ut i naturen. Her skal de bekjempe hverandre til det bare finnes en igjen. Filmen bringer tankene over til dataspill og reality-tv, men kampen elevene i mellom på liv og død gir et alvorlig inntrykk som får en til å tenke over menneskeheten. Filmen er sjeldent voldelig og om en ikke takler synet av menneskeslakting bør en styre unna. Men i virkeligheten er mange handlinger mye verre og det er vel det Fukasaku vil fortelle oss.

Regissøren var 70 år gammel da han regisserte denne filmen og har selv voldsomme minner fra sin tenåringstid da han måtte jobbe som likrydder etter de alliertes bombing av Japan. Slikt glemmer man aldri og kanskje har dette vært en av de utløsende faktorene for lagingen av denne svært voldelige filmen. Filmen er svært mørk og dyster og tegner et skrekkelig fremtidsscenario.