Det unge ekteparet Ellisif og Andreas Wessel reiste til Kirkenes. Han hadde fått stilling som distriktslege, og hun så for seg en fremtid som mor for en stor barneflokk. Slik skulle det ikke gå. Hun fulgte med mannen på sykebesøk, og hennes sosiale engasjement våknet under nødsårene rundt 1900. Med kamera og ord dokumenterte hun fattigdommen. Ellisif skrev dikt og artikler i aviser og tidsskrifter, og ekteparet lot russiske flyktninger bo hos seg.

Hennes steile holdning resulterte i at hun ble kalt inn til avhør i Kristiania for å bli vurdert om hun måtte erklæres for sinnssyk. Hun var prinsippfast til det siste, og hun nektet å møte Kong Haakon VII da han besøkte Finnmark etter krigen.