En hånd over kinnet hadde vært en velsignelse nå. Ennå fantes det i han, det som svarte uten å nøle, i huden, stedvis, side om side med leverflekkene, og avstedkom rykninger i hele kroppen når en hånd dro over kinnet hans. Han kunne framkalle en slik hånd, hennes, ømheten som strøk over kinnet. Det hendte hun ubedt lot innsiden av hånden gli over kinnet hans. Da startet en trekning i magen og forplantet seg gjennom kroppen.

En gammel, syk og overtung mann ankommer et øyland i nordhavet. Hasti har vært her før og følger en kallelse til å gjense stedet etter at hans kone for noen år siden ble rammet av kreft og døde fra ham. Han går inn i det golde og opphøyde landskapet, som i en freske av den italienske renessansemaleren Fra Angelico. Tynget av undring og savn og kallelsens alvor drives Hasti til en kraftanstrengelse som gir gjenlyd gjennom menneskene han møter og naturen han erkjenner. Leseren føres med i en var og fortvilet søken etter å få svar på en livslang tiltale og å bli løst fra forutsigelsen - om ikke av andre så av seg selv.