Viktor er ensom. Den eneste han har til selskap er pingvinen sin, Misja. Han er også ganske desperat, han forsøker å overleve som forfatter. Men en dag får han sin store sjanse. Redaktøren i en av de store avisene gir ham oppdraget å skrive nekrologer over Kievs aller viktigste personer. Nekrologene skal skrives på forhånd og ligge klar når de viktige personene dør. Jobben er godt betalt og alt ser ut til å gå bra for Viktor. Men så kommer en av redaktørens venner på besøk. Han trenger hjelp med en nekrolog til en bekjent. Denne bekjente, som også heter Misja, viser seg å ha tvilsomme forbindelser og ikke helt rent i posen. Viktor betror Misja ikke-pingvin sin lengsel etter å se sitt arbeid på trykk, om enn under pseudonym, men alle han skriver om klamrer seg til ivet... Noen dager senere åpner han avisen og ser en av sine egne nekrologer for første gang. Hans stolhet glir raskt over i frykt idet han og pingvinen ser ut til å bli trykket dypere og dyprer inn i noe det ser ut til å være umulig å komme ut av.