Liv er 35 år og prest i en liten by langt nord. Dit kom hun for et år siden.

«... det var en slags motsatt bevegelse, en omvendthet. Enkelt og tydelig, som om jeg var en brikke, jeg hadde vært langt nede på kartet der sør i Tyskland, og så skulle jeg øverst opp, hit. Motsatt, motsatt. Som om jeg var blitt slynget for nær noe, for langt ned, eller inn, og så svingte det utover etterpå. Ut mot hva? Mot ingenting?»

Som doktorgradsstudent i teologi arbeidet Liv med sameopprøret i 1852. Bibelen var blitt oversatt til samisk og var tilgjengelig for alle. Plutselig fantes det et felles språk.

Men var det egentlig felles, det som sto om å dømme, tilgi, være like mye verdt?
Nå er Liv prest i det samme fylket. Søndag etter høymessen blir hun tilkalt, ei ung jente i bygda har hengt seg.

Presten er en lysende klar og musikalsk komponert roman, hvor det er Livs refleksjoner, erindringer og erkjennelsestrang som driver fortellingen.

Romanens spørsmål er eksistensielle: Hvordan leve? Med seg selv, og med de andre?