Legenden om gravplassen er en viktig del av boka. Leseren får vite at det i nærheten er en oppskytingsbase for raketter. Dette vet også innbyggerne langt der ute på steppene, men de vet ennå ikke hvilke konsekvenser det har for dem.

Romanen utspiller seg for det meste på et lite sted som heter Boranly, som er et knutepunkt for togene. Historien om menneskene i Boranly er også en historie om Sovjet-tiden med alle dens overgrep mot enkeltmenneskene. Flere av menneskene i Boranly bærer på vonde forhistorier, og for noen av dem får dette skjebnesvangre følger. Forfatteren gjør ofte bruk av folkelige fortellinger og legender fra kirgisernes fortid. En av innbyggerne, Abutalip, skriver ned noen av disse fortellingene. Når han i tillegg forteller om sin tid i jugoslavisk fangeskap, er dette grunn nok til å få ham fengslet.

"Og dagen varer lenger enn et århundre" er en fascinerende roman. Det som gjør størst inntrykk med fortellingen er den varmen menneskene er skildret med.