"En slik stemme hører man bare en gang hvert århundre", skrev en stor Londonavis etter Kirsten Flagstads første opptreden der i 1936. I Norge skjønte vi ikke helt hvor stor en kunstner hun var. Etter krigen ble Flagstad urettmessig beskyldt for å ha nazistiske sympatier. Mordtrusler, store demonstrasjoner med slagord og plakater, konsertlokaler overmalt av hakekors, organiserte hylekor og stinkbomber gjorde det i årevis nødvendig med livvakter og stort oppbud av politi rundt hennes opptredener. Nye funn viser hvordan norske myndigheter underbygget den hetsen som gradvis brøt ned hennes helse.

Kirsten Målfrid Flagstad, 1895-1962, var et utøvende musikalsk geni, som internasjonalt står på linje med navn som Toscanini, Rubinstein, Furtwängler og Caruso. Kirsten Flagstad var i høy grad med på å prege det 20. århundrets musikkverdensbilde, som en inspirasjonskilde for hundretusener rundt om i verden. Ved siden av å være musikkhistoriens betydeligste Wagner-tolker, var Flagstad også en mektig ambassadør for norsk tonekunst ute i verden. Hun brakte bl.a. Grieg, Sinding, Alnæs, Kjærulf, Jordan og Dørumsgaard til Europa og Amerika, men Norge hadde til gjengjeld ingen kulturinstitusjon som kunne ta imot hennes geni. Ei heller hadde vi begrep om den berømmelse hun nøt i Europa og Amerika, der hun i tiår satte operahus i ekstase og pressen i brann.

Kirsten Flagstad ble Norges første operasjef, en operasjef som aldri hevet lønn, som selv gasjerte fem sangere og ga vår opera en internasjonal interesse som den aldri ville ha fått ellers.

Det har ikke kommet ut noen biografi om Kirsten Flagstad på 30 år. Ingeborg Solbrekken har fått tilgang til svært mye nytt og ukjent stoff om den store, skye sangeren.