Forlaget skriver om denne boka:
Hvem var Augusta? Hvor kom hun fra? Ingen vet. Ikke engang hun selv. Når hun var i godt humør kunne hun påstå at hun kom fra en potetåker, at hun hadde ligget der og grodd til hun var ferdigvokst. Men det var selvfølgelig bare et påfunn; en av de mange fortellingene hennes. Augusta ville ikke huske hvordan det virkelig var å vokse opp som lausunge og barnehjemsbarn på begynnelsen av 1900-tallet.
Alice er Augustas barnebarn. På femtitallet var hun en ordentlig pen pike, alltid kledd i tekkelige kjoler med hvit krage. Men når hun blir gravid som sekstenåring, hjelper ikke den hvite kragen. Den dydige mammakjolen blir et skjøgemerke som tvinger henne til å sitte med senket blikk i distriktslegens venterom. Derfor sendes hun til Augustas hus, der ingen kan se skammen hennes.
For Angelica - Augustas barnebarns barnebarn blir huset mange år senere et skjulested. Angelica er bare seksten år, men allerede veldig sliten. Hun har vært på flukt fra sin egen familie siden hun var tolv år gammel, og hun har ligget med flere gutter enn hun vil tenke på. Nå vil hun noe annet. Spørsmålet er bare om hun kommer til å orke.
Augustas hus er Majgull Axelssons nye roman etter suksessboken Apriheksen. Den er en fortelling om tre kvinner og tre tidsepoker, om sorg og seksualitet, maktesløshet og hevn, om fødsel og død. Mest av alt er det en fortelling om hvordan eventyrene døde og hvordan det er å leve uten dem.