Boka handler om enebarnet Petter som vokser opp som et lite geni i femtitallets Oslo. I stedet for å leke med gutta i gata, sitter han hjemme og skaper sin egen lek i fantasien. Han har en utrolig evne til å skape indre fortellinger, han sitter helt stille og lar bare tankene og fantasien løpe løpsk inne i hodet, og resultatet blir fantastiske historier. Han foretrekker å være alene, for det som skjer inni hodet hans overgår alt som kan skje i virkeligheten. Han kunne lett ha blitt et mobbeoffer på skolen, men fordi han hjelper medelevene sine med leksene, lar de ham være i fred. Han deler gjerne med seg av fantasiproduktene sine, han liker ikke å få oppmerksomhet selv. Han er fornøyd med den oppmerksomheten han får gjennom det de andre gjør med hans ideer.

Sirkusdirektørens datter er på mange måter en tradisjonell oppvekstroman fra en tid det er blitt skrevet mye om, men forfatteren har tatt noen grep som gjør at dette blir annerledes. Et av grepene han gjør, er at han forteller noen av historiene som blir skapt i Petters hode underveis. Slik får leseren et avbrekk i selve historien, et lite krumspring som kan få en til å våkne litt. Disse historiene er komprimerte, og har en spennende og stram handling.

Når han blir voksen, skjønner Petter at han kan tjene penger på ideene sine, og han etablerer firmaet Forfatterhjelpen.  Han skaffer seg et stort nettverk blant hovedstadens intelektuelle, og tilbyr sine tjenester til de han ser kan trenge de.  Det kan være en som ønsker å bli forfatter, men som ikke kommer i gang, eller en etablert forfatter med skrivesperre. Det som er spesielt, er at han er 100% diskret, slik at de han hjelper ikke vet at han driver i stor stil. Han er også veldig nøye med å ikke vise en ide til flere enn en, slik at hvis han har vist en person noe han eller hun ikke vil ha, må materialet ødelegges, og aldri tas frem igjen. Dette er ikke problematisk for han, han er utømmelig på nye ideer.