Hovedpersonen i boka, 10-åringen Isak, bor sammen med moren sin i ei lita bygd. Det har alltid vært de to. Det er lenge siden mora slutta å ta telefonen og slutta å åpne døra hvis noen ringte på. Hun er dypt deprimert, går sjelden ut og sitter stort sett og ser TV. Noen ganger er hun så syk at hun ikke orker å stå opp. «Du må vere heime og hjelpe meg,», sier hun til Isak - og «Du må redde meg, guten min». Dette er en tung bør å lesse på skuldrene til en 10-åring.

Isak har en bestevenn, Yardan, men han forsøker å skjule for ham hvordan det står til med moren.

Når det blir for tungt hender det Isak stikker til skogs eller holder til hos naboen Morgan, som ikke sier stort, og har det med å gi ham kjeks og lukte på håret hans. En dag dukker Line opp hos Morgan. Hun tar ham med til stranden, på grilling og andre slike ting som vanlige familier gjør.

Romanen er ikke sentimental, selv om historien er vond. Men det er lett å kjenne medfølelse og omsorg for denne 10-åringen.

Boken vant P2-lytternes romanpris for 2021.

Jeg vil også anbefale Kinamann av Brynjulf Tjønn som kom i 2011. Den handler om en adoptert gutts oppvekst på en familiegård på Vestlandet.   Tjønn ble selv adoptert fra Korea som barn.