Hovedpersonen Violet er 12 år og yngst i en søskenflokk på 7, i en hvit arbeiderfamilie. Faren er en alkoholisert Vietnam-veteran, og er et dårlig forbilde for brødrene, som er småkriminelle og drikker en del. 

En dag oppdager Violet at de to eldste brødrene har begått en alvorlig forbrytelse. De har drept en svart gutt. Etter å ha blitt dratt mellom lojaliteten til familien og sin egen rettferdighetssans, velger hun å fortelle hun hva hun har sett. Brødrene må i fengsel, og det fører til at hele familien tar avstand fra henne. Hun har sviktet familien.

Violet sendes i fosterhjem hos en tante, og blir der til hun er voksen nok til å stable sitt eget liv på beina. Hun savner sin egen familie, og håper hele tiden at de skal forstå, tilgi og ønske henne velkommen hjem igjen.

“A painful truth of family life: the most tender emotions can change in an instant.  You think your parents love you but is it you they love, or the child who is theirs?”  (My Life as a Rat)

Amerikanske Joyce Carol Oates har et langt forfatterskap bak seg, men dette er den første boken jeg har lest av henne. Fortellingen gjorde et dypt inntrykk og jeg ønsker å lese flere av bøkene hennes.