Boken begynner med at bokens forteller, jeg-personen møter lastebilsjåfør Andrej Sokolov og hans lille sønn ved et ferjeleie. Året er 1946. Solokov er snakkesalig og begynner å fortelle sin historie om erfaringene han har gjennomlevd fra den russiske borgerkrigen, hungersnøden i Russland i årene 1921-1922 og hvordan han så treffer sin kommende kone Irina og bygger hus. Så får de en sønn Anatoly og to døtre og han lever lykkelig i 17 år inntil 2. verdenskrig bryter ut.

Andrej blir vervet som lastebilsjåfør for den røde hær og etterlater familien sin. Han blir beordret til å kjøre forsyninger til den russiske hær. Mens han kjører disse oppdragene blir konvoien hans en dag oppdaget av tyske stukaer og konvoien blir bombet, men Andrej fortsetter bare å kjøre fremover inntil en eksplosjon velter lastebilen hans og han blir slått bevisstløs. To tyske soldater tar han til fange, og han blir ført til en tom forlatt utbombet kirke hvor andre krigsfanger venter.

Neste morgen blir alle fanger som tyskerne mistenker er kommunister, høyere kommisærer, offiserer eller jøder henrettet. Så begynner et hardt liv med straffarbeid i konsentrasjonsleirer for Andrej hvor han drømmer om flukt og frihet. Håpet stiger når det kommer beskjed om at russerne har beseiret tyskerne ved Stalingrad.

Men hva er igjen for Andrej og hvordan skal han manøvrere gjennom den apokalyptiske virkeligheten han befinner seg i?

En veldig god bok og sterk historie.