Tekst: Henning Sæther
Planene ble begrunnet med den store mangel på forsamlingslokaler. Tanken var at det skulle opprettes et selskap hvor vellene skulle være med, men ikke med større beløp enn de kunne klare. (Kloke av skade etter Holmen og Landøen vels bygging av velhuset ved Torstaddammen på 20-tallet)
Vellene fikk en tomt i Nesbrukrysset, utskilt fra Holmen gård, på hånden av daværende eier, ingeniør Rolf Torleif Klarholm fra Øvre Hofstad.
Det ble oppnevnt en Velhuskomite og dens oppgave var å føre forhandlinger mellom selgeren og velforeningene. Komiteens medlemmer var Omar Buer og Polmar Olsen fra Billingstad vel, Eivald Zogbaum fra Holmen og Landøen vel, Gunnar Eriksen fra Mellom Nes vel, Kristian Dahl og I. Haugen fra Nedre Slependen vel. Samt Karl H Haug, Erik Paulsen og Johan Østerby fra Øvre Nes vel. I 1947 ble tomten kjøpt.
Velhuskomiteen ble året etter avløst av «Forvaltningskomiteen for Nesbrutomten».
Som formann ble Karl H Haug (foto) fra øvre Nes vel valgt. Da tomten var beheftet med klausul som hindret forretningsdrift på stedet, tok det lang tid før de fikk klausulen opphevet, naboforholdene ordnet og og en kjøper funnet.
Først i desember 1950 ble tomten solgt til disponent Hans Opstad (1903-1972). Han gikk straks i gang med å planlegge og tegne huset, i samarbeid med arkitekt G. D. Advocaat, Oslo.
I de opprinnelige planene var tanken å få en kino i huset. Dette var Asker kommune også interessert i. Dette var ikke et krav, og var ikke med da forslaget til avtale med kommunen ble framlagt. En kommunal komité anbefalte med knepent flertall å akseptere tilbudet fra herr Opstad, men herredsstyret avslo.
I mellomtiden hadde imidlertid Statens vegvesen protestert mot at tomten ble bygget i det hele tatt. Dette førte til nye forhandlinger mellom Asker kommune, Vegvesenet og herr Opstad, som eier av tomten.
Vegvesenet ønsket, av trafikkmessige hensyn, og forhindre at tomten ble bebygget. Dette kunne ikke oppfylles på andre måter enn ved ekspropriasjon, eller at Asker kommune omregulerte veikrysset slik at bygging ikke ble mulig.
Det vise seg at loven ikke hjemlet adgang til ekspropriasjon og Asker kommune var ikke villig til å omregulere, med de økonomiske erstatningskrav dette kunne få.
Først i 1958 ble det gitt byggetillatelse og Opstad kunne starte byggingen.
Våren 1962, - 16 år etter at det første sonderingmøte fant sted mellom vellene i område, kunne Nesbruhuset åpne sine dører.
Ellers inneholdt den ene fløyen av bygget postkontor, herrefrisør, bokhandel, damefrisør, fysikalsk institutt og kafeteria.
Den sørlige delen av bygget rommet Hotell Bellevue, med 70 senger og restaurant. Hotell- og restaurantbevilling ble gitt til Birger Stensland, med erfaring fra Hotell Bristol i Oslo, som drev hotellet de første årene.
I åpningsåret 1962 arrangerte Lions Club Asker, for første gang, kunstutstillingen «Se Norges Kunstnerdal» på Hotell Bellevue. Denne ble senere flyttet til Venskaben i Asker. Annonsen er fra Budstikka 1965.
I slutten av mars 1963 åpnet «Norsk Møbel-Ikea» en 1700m2 stor forretning, som den første utenfor Sverige.
I 1966 overtok Hans Opstad igjen hotelldriften. Samtidig ble det gjort kjent planer om å utvide den ene fløyen med ytterligere èn etasje. I mellomtiden var det tenkt å anlegge et svømmebasseng, samt uteservering på den nederste og største delen av taket. Svømmebassenget kom aldri, men takterrassen var åpen noen år før den ble avviklet en gang på 70-tallet.
Da Hans Opstad døde i 1972 overtok sønnene Svend hotelldriften, og Øyvind restaurantdelen. I 1973 ble det bygget en pub på dugnad i lokalene til kafeteriaen.
Det var lokal ungdom som var med på dette for å kunne ha et sted å henge på kveldene. Puben ble forløperen til Bellevue Dancing som trakk folk fra hele østlandet med sine temaaftener og populære norske, - og utenlandske orkester, hver fredag og lørdag. Hvem husker vel ikke Mandagsbiffen, Rekeaften, Damenes aften og Familiemiddag på søndagene.
I dag eies bygget av Tandberg Eiendom. Det er fortsatt mulig å overnatte på Bellevue, men skal du ha noe å spise er eneste tilbud nå Sushi takeaway.