Grosetkollen Sportskafé

"Voldsom ildebrann på Skaugumsåsen" Den 24. januar 1955 sto Sportskafeen på Grosetkollen i full fyr! Flammene var godt synlig over mesteparten av Asker og Bærum. Brannvesenet i Asker ble varslet første gang ca klokken 0700 og sendte da ut mannskap som måtte gå til fots ca 20 minutter inn fra Groset gård. Det eneste redskap mannskapet fikk med seg var øks. Vann fantes ikke på stedet, og siden hytta var helt omspent av flammer da mannskapet kom fram, var all forsøk på slukking nytteløst.

Grosetkollen Sportskafé

Av Henning Sæther

Grosetkollen Sportskafé

Vinteren 1936/37 fikk den spreke 70-årige bonden Lars Tjernslipå Butterud gård satt opp en sportskafè på Grosetkollen (259 moh), omtrent rett ovenfor Åstaddammen.
Lars ble født på plassen Tjernsli ved Sollihøgda, og kjøpte gården Groset Østre av Wilhelm Groset i 1902. Han solgte den videre allerede året etter, men beholdt cirka 800 mål skog langs kanten av Skaumgumsåsen og området rundt Grosetkollen.

Hytta hadde ca. 200 kvm gulvflate og ble satt opp i tømmer fra egen skog.
I første etasje var det kjøkken, og to prektige peisestuer med plass til 150 mennesker.
I annen etasje var det soverom for betjeningen.
Hytta lå vakkert til med en aldeles strålende utsikt over det meste av Asker og Bærum.

Over ett tusen besøkende på åpningsdagen

Besøket på åpningsdagen i mai 1937 var formidabelt. Størst var det på Kristi Himmelfartsdag og den etterfølgende søndag, - med over 1000 besøkende på hver av dagene!
Mye av æren for det enorme besøket må tilskrives «Tur-passet» - et samarbeid, som ble etablert to år i forveien, mellom Sportsklubben Arild og Aftenposten som utarbeidet turer og ga ut kart over marka.
Det ble presenterte nye turmål hver uke, med utfyllende opplysninger om løypetrasse og turmål. Underveis ble det, på utvalgte plasser, holdt foredrag om plassen og området.
Allerede første året var det ca 4000 deltagere. Turpasset kunne kjøpes i Aftenpostens ekspedisjon for kr 1,50. De som oppnådde syv turer i en sesong, kvalifisere seg til den vakre «Turpassnålen». Tiltaket ble avviklet på slutten av 60-tallet.

Den ble drevet som Sportskafe fram til 1941. Etter dette ble den leiet ut til funksjonærene hos Ingwald Nielsens jernvareforretning i Oslo. Fra tidlig på 50-tallet ble den leiet ut til speidere fra Oslo, Asker og Bærum.

Utsikt fra Grosetkollen
Utsikt fra Grosetkollen: nederste til høyre Øvre Nes gård. Sandviksbukta helt inn til venstre med Slepenrenna hitover. Den litt store øya midt på bildet er Borøya.
 Foto: Asker bibliotek

Tur nr 6 ble presentert slik i Aftenposten i mai 1937:
«Grosetkollen er det nye utfartsstedet i Vestmarka.
Hytta henger som et ørnerede oppe i Skaugumåsen. Det er god plass inne, men er Gudene med oss vil nok de fleste slå seg ned ute med kaffekopper og tørstedrikke. Den vidunderlige utsikt sørger nok for det.
Ankomsten dit er greiest med Vestbanen til Billingstad. Man følger den blåmerkede stien til Skaugumåsen over Groset gård. Nye skilter til Grosetkollen vil vise veg. Vil man gjøre turen kort tar man stien ned til Hvalstad stasjon over Solstadkleivene. Også her kan man variere. Det fører nymerket sti opp til selve Skaugumåsen fra Grosetkollen og videre enten over Raset til Hvalstad stasjon eller over Pålsbråten til Gupu. Da er man koblet inn på rutenettet for hele Vestmarka.»


Den tidligere Sportsklubben Arild ble etablert i 1919 i område rundt Hausmannsgate og Jakob menighet. I den første tiden var klubben særlig engasjert i gangsport og marsjkonkurranser, men drev også friidrett, fotball og ski. Fra annen halvdel av 1930-årene var den en pionerklubb innen håndball og klubbens håndballavdeling ble opprettet 1936. Klubben tok initiativ til å få dannet Norges Håndballforbund i 1937.
I håndballforbundets første 40 år var tre av formennene fra Arild. I 1964-sesongen avgav ikke klubben ett eneste poeng i hovedserien, og vant i tillegg cupen. Den rykket ned fra øverste divisjon i 1975 og la etter hvert ned aktiviteten. Kjente spillere i 1960-årene var bl.a. Arild Gulden, Carl Graff-Wang og Trygve Hegnar.

Brannen hadde oppstått ved den ene av pipene. Det hadde lenge vært kjent at den var dårlig. Det ble fyrt i den ene ovnen dagen før av noen voksne speiderledere. Sistemann forlot hytta ved 15-tiden, men slukket ovnen etter seg.
Bærebjelker i hytta var lagt helt inntil pipen ved oppføringen. Det er sannsynlig at det har ulmet i pipen og at dette har antent bjelkene 18 timer etter at det sist var fyr i ovnen.
Hytta tilhørte Fru Valborg Guriby da den brant. Både bygning og innhold var fullverdiforsikret, men ble ikke bygget opp igjen.
Lars Tjernli døde i 1947 og slapp således å se sitt livsverk gå opp i flammer.
Rester av den gamle grunnmuren kan fortsatt beskues på branntomten.