Av Karl Nilsen

Selv om Selskabet for Norges Vel sto bak det hele, var det gårdbruker Halvard Torgersen d.e. (1855-1949) og ikke minst fruen, Fredrikke Wilhelmine, f. Wetlesen, (1857-1933) som tok initiativet. Skolen ble en direkte avlegger av morens, Minna Wetlesens private husholdningsskole på Abildsø i Østre Aker. Den skolen menes å være den første i sitt slag i hele Europa, etablert i 1865. Minna Wetlesen (1821-1891), f. von Bulow, var gift med cand. filol. Fredrik Wetlesen. En av deres døtre, Fredrikke havnet altså på Berger bare året etter at Halvard Torgersen d.e. hadde kjøpt gården.

Før vi ser nærmere på husmorskolen på Berger, vil det være av interesse å si noe mer om Minna Wetlesens pionertiltak. Riktignok hører det Aker til, men hennes ånd ble til de grader flyttet over til Berger-skolen, og kom til å prege hele dens virksomhet med Fredrikke Torgersen som leder. Dertil bodde Minna Wetlesen på Asker-jord, nemlig på Berger mot slutten av sitt liv og døde der i 1891. Vi trykker henne derfor i noen grad til vårt Asker-bryst. Det hadde tidlig stått klart for henne at kvinner, så vel som menn, måtte ha utdannelse i sitt yrke.

På deres skuldre hviler en stor del av samfundets byrder uten at de har forutsetninger for å bære dem». Bl.a. skrev hun direkte til bondeføreren på Stortinget, Søren Jaabæk, og la frem sine planer om husholdningsskoler i landet i sin alminnelighet. Jaabæk, ikke ukjent for sin sparepolitikk, tross sin dyktighet ellers, svarte høflig tilbake:
«Fruen fører en glimrende Penn, men Tiden er ennu ikke inde til at gjøre noget for de norske Kvinder». Jaabæk var ikke alene om det synet. Vi skal nøye oss med å minne om at alminnelig stemmerett fikk kvinnene først i 1913, og at den første kvinne med akademisk utdannelse (Ida Thoresen Krog) kom i 1882. 

Det skal mindre til å forstå at Minna Wetlesen hadde heller små sjanser til å nå frem med sine forslag. Hun etterlot seg bl.a. et lite skrift med tittelen: «Nogle ord til unge, uerfarne Husmødre på Landet», utgitt gjennom «Selskabet for Folkeoplysningens fremme» i 1867. Vi skal ikke påstå at skriftet i dag vil være særlig gangbar lektyre i bokladene. Riktignok er det en forgangen tid i forholdet kone/mann- hus/hjem som rulles opp for oss. Men moralen, som går som en undertone gjennom de 25 sidene, vil neppe skade noen sjel, selv i 1983. Vi unner oss å ta frem enkelte avsnitt. Så får vi heller trekke på smilebåndet av noe, men kanskje også nikke bifallende. Vi skal ikke her kommentere dagens arbeide med kvinnefrigjøring og likestilling, men kort og godt referere, rent historisk, et syn preget av fru Wetlesens liv og lære. Men at hun gjennom sin virksomhet var en foregangskvinne i likestillingssammenheng, er velkjent: Selv en så radikal kvinne som Hulda Garborg, ga uttrykk for det. «Kunnskap er makt», er ikke bare en floskel.

Men tilbake til hennes lille bok som sikkert også tilfløt enkelte elever på Berger ved deres kursavslutning hver 15. desember etter 10 måneder ved kjøttgrytene. Klippene fra boken er rent tilfeldig valgte.

«Søg at gjøre Hjemmet rigtig hyggelig! for din Mand, så at han ikke skal behøve at gaa et andet Sted hen for at søge hyggen. Intet Sted i Verden kan være saa godt som Hjemmet, naar den rette Aand raader der. Naar du venter din Mand fra Arbeidet ind i Stuen, saa sørg for, at Du kan have det lidt pent og ryddigt og frisk, god Luft. Det virker saa godt paa Sindet, naar man kommer træt ind. Har Du Vask, Slagtning, Bagning eller slikt for, saa tænk i forveien over, hvorledes Du skal inddele Tiden, saa Du kan faa dette af Veien, førende din Mand kommer ind. Har Du kun Kjærligheden til Raadgiver, lader det sig nok gjøre at indrette Husets Stel paa den for Manden hyggeligste Maade.

Har din Mand flere Kundskaber end Du, saa bed ham lære dig, saa han kan tale til dig om de Ting, som interesserer ham. Manden har hidtil havt meget mere Anledning til at lære end Kvinden, baade i skoler og i det offentlige Livs Forretninger. Derfor er Konens Passiar ikke alltid saa hyggelig og nyttig som den kunde være for Manden.

Sky Sladder. det er ofte sagt, at Kvinder er mere tilbøielige til Sladder end Mænd . Det er maaske af den Grund, at de ikke have saa mange Interesser som Manden, da de have en snævrere Virkekreds. Men en sladderagtig Husmoder taber i agtelse.

I en Ting, er Manden udsat for flere Fristelser end Kvinden. Det er i Nydelse til Overmaal af stærke Drikke. Dette er en mørk Plet paa vor Nationalkarakter. Her behøver Manden Hjælp og denne maa komme fra Kvinden. Unge kone! Der er flere steder paa Landet en hæslig Skik, som Du med alle dine Evner bør se til at raade Bod paa. Naar en Fremmed kommer ind af Døren, skal Brænde­ vinsflasken paa Bordet. Se til, at Du kan faa denne Skik forandret, til gavn for din Mand, dine Børn og dig selv.

Jeg har hørt omtale, at der skal være enkelte Bygder i vart Land, hvor Kvinderne ligesaavelsom Mænderne søge sin Glæde i Nydelsen af stærke Drikke, hvor Brændevinsglasset og Tobakspipen endog bydes den unge Pige naar man samles til selskabelige Fornøielser. Dette forekommer mig at være Naahedens hæsligste Mærke.

Den lille Pige bør du tidlig give Synaal og Traad og lad hende faa lov til at sy Dukketøi, der giver en meget god Øvelse. Væn dine Børn til at være velvillige og opmærksomme mod Andre, aldrig tiltale eller svare Nogen uhøflig, og aldrig glemme at takke.

Der tales meget og det med Grund om, hvorledes det hele samfund lider ved Tjenerskabets mange Daarligheder. Men den daarlige Opdragelse, der bliver de allerfleste af dem til del, er at komme til at tjene hos saakaldte «bedre Folk». Men mon mange af disse bedre Folk gjøre sig Nøie med at gjøre Tjenerne bedre? De bedste Tjenere ere de, som slutte sig til Familien, som dele dens sorger og glæder og føle sig hjemme hos den de tjene. Men dette sker ikke paa andre Steder end der hvor de vises Agtelse og Godhed.

Ja, slik kunne man høste av denne moralens bok av Minna Wetlesen, anno 1871. Den er velskrevet, viser tidens smak og hadde fortjent å bli gjengitt i sin helhet.

Berger Husholdningsskole, altså opprettet 1889 av Selskabet for Norges Vel, gikk i 1903 over til Akershus Amt. Den skiftet samtidig navn «Den praktiske Jenteskole for Akershus Amt». Et pussig, nesten moderne navn med litt av demokratiseringen over seg. Senere het den kort og godt, «Den prakt­iske husmorskole i Akershus Amt.» Skolens formålsparagraf i hele dens leve­ tid var stort sett den samme: «Skolens Formaal er at uddanne dygtige Hus­ mødre eller Husbestyrerinder for Landbefolkningen». Etter at fylket eller amtet overtok fra 1903, kom en liten tilføyelse: «- og Hjælpersker på Lands­ bygden». Hvorvidt det var denne endring som sto bak navnet «jenteskole», skal vi ikke berøre nærmere.

Skolen var delt i en praktisk og en teoretisk del. Fra den praktiske un­ dervisningsplanen nevnes: «Husholdningsførsel, både simplere og finere. Navnlig skal der lægges vegt paa oplærelse i et godt, sparsommelig, rationelt og efter de stedlige forhold avpasset husstel. Haandarbeide, praktisk linsøm og kjolesøm, vævning, spaan- og bastarbeide. Kreaturrøgt og melkestel, kjerning og ystning til eget behov samt Fjærfæstel og Havestel».
Fra den teoretiske undervisning: «Kostlære, norsk, bl.a. brevskrivning. Praktisk regning og regnskapsførsel. Litt om kemi, fysik, fysiologi samt sundhedslære og litt om barnestel. Husdyrlære og dyrenes behandling, kjendskap til botanik fornemelig i forbindelse med havestel. Tegning av vævemønstre, sang og gymnastik. de vigtigste grundtræk av opdragelses­ læren.»
Kursenes lengde var 9½ måned, fra 1. mars til ca. 15. desember.
I begynnelsen var det ca. 10, mot slutten ca. 20 elever. Fra elevmassen gjennom årene er det svært få, enkelte år ingen Askernavn å finne. Men blant lærerne finner vi foruten Torgersens selv og deres ene datter Sigrid Torgersen, Laura Wøien. Hun underviste i kjøkkenet «hvor der var anbragt tvende komfurer». Men skolen hadde leilighetsvis storbesøk, Fru Schønberg-Erken, det store navn i norsk matlagning. Hun holdt flere årlige demonstrasjoner.

Da skolen ble overtatt av Akershus fylke, falt det i fru Torgersens lodd å utdanne 26 lærerinner for videre utbygging av husmorskolene rundt om i landet. Berger ble således også en slags moderskole, som Tilla Valstad skrev i «Urd» 1918, selv om det var fru Torgersens mor, Minna Wetlesen som sådde det første frø.

Som man vil forstå av de deler av skoleplanen som er gjengitt, og at skolen holdt hus på en gård der alle deler av landbruket var i hevd med husdyr, gartneri og annet, ble undervisningen særdeles naturtro: Vekselvis arbeide i gårdens stell, melking, fjøsstell, håndgjerning, veving og skreddersøm, og naturligvis kjøkken- og matstell. «Intet arbeide er for simpelt til at en husmor selv bør kunne utføre det, når hun krever det av sine kvinnelige tjenere.» Det var litt av en arbeidsmoral å ta med seg på veien videre fra Berger-skolen. Elevene ble nærmest som medlemmer av familien- og det bidro som en del undervisningen, til hygge og behag.

Det siste elevkullet forlot Berger 14. desember 1917. I alt var det utdannet 455 elever og de nevnte 26 lærerinner. Fredrikke Torgersen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1924.

Parallelt med denne virksomhet, tok Fredrikke Torgersen initiativet til­ og deltok også selv på helt frivillig grunnlag- i den første skolekjøkkenun­ dervisning i Askers folkeskoler.

I 1905 startet den som et ambulerende skolekjøkken. Lærerinne på Jans­ løkka, Gunda Winsnes, som hadde sin utdannelse fra Berger-skolen, ble skolekjøkkenets første lærerinne. Foreningen «Unge Norge» hjalp til økono­ misk. Bondekonene i bygda besøkte skolen og tok med melk, poteter, egg og andre gaver til driften. Barna betalte 10 øre pr. undervisningsdag. Først i 1921 ble faget obligatorisk, og kommunen overtok. Fru Torgersen kunne trekke seg tilbake etter 16 års oppofrende arbeide. Et pionertiltak som huskes, ikke bare på Askernivå, men også antagelig som det første i landet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Asker og Bærum Historielag. Skrift nr. 24 (1983)