Beliggenheten skulle være landlig og flere begrunnelser ble gitt: Seminaret skulle utdanne lærere for landsfolkeskolen, og seminaristene burde derfor ikke ha fått sans for bylivets gleder, eller ha smakt på dens fristelser. Den ro og konsentrasjon som beliggenheten på landet kunne gi, var viktig. Tromsø seminar var fra starten det eneste som lå i en by.

Asker Seminar lå ikke i Asker, men på Bjerke gård i Bærum, ikke langt fra Tanum kirke. Forklaringen er at Asker og Bærum var ett prestegjeld og Bjerke var kapellangård.

25 mål av gården ble etterhvert brukt. Seminarets bygninger lå rundt et rektangulært tun med hovedbygning som rommet leseværelser og internat for elevene og to lærerleiligheter. På den andre siden av tunet lå økonomibygningen med matsal og plass til husøkonomen. Dessuten lokaler for øvingsskolen og dens lærer. Et stabbur var der også. Senere ble dette til Bjerketun offentlige skole.

Elevene
Søkningen til skolen hang sammen med siktepunktet: Skole for landsbygda i Norge. I et innlegg i Budstikka 16.april 1941 skriver Halvdan Lund, lærer ved Drengsrud, om sin tid på Asker Seminar i 1884. "Jeg minnes som det var i går den solblanke augustdagen i 1884 da jeg sammen med godt og vel 100 andre aspiranter møtte til opptagelsesprøven ved seminaret. Vi visste at i høiden 30, kanskje bare 25, ville bli opptatt, så vi var vel ikke så høie i hatten noen av oss. Jeg hadde nettopp fylt 17 år, og mange av de andre var i samme alder. Her var spreke telemarkinger i rundtrøye med sølvknapper, numedøler i sine nasjonaldrakter, valdriser, blide skarrende sørlendinger og gutter fra Østlandets brede bygder, Jeg var den eneste fra Asker. Bjerke lå stille og fredelig i den vakre, frodige Bærumsnaturen og omgitt av hyggelige , vennligsinnede bygdefolk. Det var en god skole. Vi lærte å arbeide, og vi lærte orden."

Kirke og skole
Kirken med kongen som øverste myndighet, hadde ansvaret for undervisning også etter reformasjonen.  Konfirmasjonen ble innført i 1736. "Ingen Yngling eller Pige maa la sig trolove eller egtevies uden at de ere befundne vel underviste i sin Børnelærdom." het det allerede i 1645. Klokkeren eller presten underviste ungdommen til faste tider. Dermed var konfirmasjon obligatorisk. Kong Christian 6. av Danmark- Norge ga forordning om folkeskolen på landet i Norge i 1739. Alle barn hadde plikt og rett til 5 års skolegang, og de skulle lære å lese samt gis trosopplæring. Den norske skolen var skapt. Den ble ikke så god som kongen hadde ønsket, det var mangel på penger.
Det trengtes penger til å opprette lærerskoler eller seminarer som de ble kalt. Fra før fantes såkalte hjelpeseminar som gav vinterkurs når ungdom hadde fri fra arbeid hjemme på gården . De siktet på å utdanne omgangsskolelærere. I Asker drev res.kap. Meldal et 3 måneders kurs. Det var flere slike rundt i landet.

Knud Gislesen
Kirkegodset fra den katolske kirke ble beslaglagt, men kongen fikk ikke alt. Det ble opprettet et Opplysningsvesenets fond. Det hadde et tosidig formål: Å lønne geistligheten og å fremme opplysning av almuen. For penger fra Opplysningsvesenets fond ble så flere seminarer opprettet, i 1834, Asker, Klæbu, Stord, Holt, Trondenes og Tromsø. Jansløkka barneskole ble bygd for penger fra Opplysningsvesenets fond. Asker Seminar skulle være et slags mønster for de andre. Det lå nær hovedstaden og var lett å holde øye med.

Den som var ansatt som res.kap. i Asker hadde gjerne styrerstillingen på Asker Seminar. Knud Gislesen hadde begge stillinger. Han kom fra Latinskolen i Skien der han var adjunkt.

Alexander Lange var sokneprest i Asker fra 1839-1861 og Gislesens sjef. Lange var en ivrig skolemann. Lange beskriver Gislesen slik : "Han viste seg som den uegennyttigste, opofrende og til al Hjelp beredvillig Medhjelper....... han skrev og memorerede med utrættelig Flid sine Prædikner, forberedte seg med Omhu til Undervisningen paa Seminaret, blev aldri tilfreds med sine Skrifter, saa at han omskrev og filede på disse uafladelig og inntil sidste ØIeblik."

I en embedserklæring skriver Lange mye av det samme og konkluderer slik:" I al sin Virksomhed den mest udmærkede Embedsmand jeg har fundet og venter at finde."

Knud Gislesen var rett mann på rett sted i rett tid. Hans innsats var avgjørende for at Asker Seminar ble ledende.

Klare undervisningsmål
Mål for undervisningen ved seminarene ble ført i pennen av Knud Gislesen:

1. Elevene skal få grundig og klar innsikt i de fag de selv skal undervise i. Men dernest skal undervisningen også omfatte andre emner som er skikket til å frembringe enhet i og utbre lys over disse fag, slik at hele opplæringen kan forberede elevene til deres kall og tjene til å utvikle deres ånd i alminnelighet så de får kraft og lyst til å utdanne seg selv videre.

2. Praktisk dyktighet i å undervise og holde skole og forestå sangen i kirken, klar bevissthet om grunnen for de anvendte regler og metode om kallsplikten, forholdet til elever,f oreldre og foresatte; oppvakt sans for alt som hører med til deres kall.

3. Religiøs og moralsk dannelse.
Dette må vi vel si var store og omfattende mål, moderne og vel formulert, selv om kirkesang og kallsbevissthet er utgått på dato.

Daglige rutiner
«Lys over land» var skolens motto. Det sto på skolefanen som J. S. Welhaven hadde vært mester for - han var venn av Gislesen. Nøysomhet og en noe streng livførsel var viktig. På folkemunne ble skolen kalt "klosteret" og elevene "munker". Dagen begynte med andakt og i mange år sluttet den likedan. Så var det skoletimer avbrutt av formiddagsmat, to skiver og en bolle melk. Vinje sa "Eg var so svolten at det aula i tarmane mine». Undervisningen fortsatte frem til kl. 14, så var det middag. Ettermiddagen var mer til fri bruk, men etterhvert ble den belagt med undervisning.

Sang hadde mange uketimer. Eleven sang flerstemt og måtte lede sangen i kirken om søndagene. Det var en selvfølge at de gikk i kirken . Søndagstur var like selvsagt. Når det gjaldt det med maten var bestyrer Gislesen av den oppfatning at man kan ikke være full både i hodet og i magen samtidig, og han ville fylle elevenes hoder!

Skolen innhold og fagkrets
Kristendomskunnskap var et hovedfag ved siden av norsk. I kristendomskunnskap var det følgende emner: Bibellesning med søndagens tekster og kirkeåret, katekisme, bibel historie med bibelsk geografi, verdenshistorie med kirkehistorie, i alt 12 timer i uken første året og 8 timer det andre, 20 timer totalt. Norsk og skriving hadde18 timer i alt. I begynnelsen gikk diskusjonen om elevene skulle skrive gotiske eller latinske bokstaver. Ivar Aasen mente at gotiske bokstaver var å foretrekke selv om latinske bokstaver var enklere både å skrive og lese. Emnene i norsk var lesning i bok, morsmål, grammatikk, rettskrivning og stil og fritt foredrag. Det vil si at elevene lærte en tekst i poesi eller prosa utenat som de så skulle fremføre for klassen på en enkel og naturlig måte. En av lærebøkene var Jensens lesebok som var i bruk i barne-skolen. Boken hadde eventyr og sakprosa og utløste skolestreik i noen bygder på Sørlandet. Den var for verdslig.

Regning hadde 6 timer i uken, geografi og historie 3 timer. Naturfag ble det snart spørsmål om, og lærerne nærmest smuglet det inn ved å bruke en naturfagbok som lesebok. Skolen fikk naturfagsamlinger, og så ble det ettermiddagstilbud med praktiske øvelser og demonstrasjoner. Hagebruk ivret også Gislesen for.

Kroppsøving var også henvist til ettermiddagen, lenge uten et fast time-tall og pliktig fremmøte. Men faget steg i popularitet da Asker Seminar kjøpte skytevåpen, og det ble holdt øvelser i marsjering og skyting. Dette virker underlig i dag, men forholdet til Sverige var til dels kontroversielt. Et nødvendig emne syntes å være: Alminnelig begreps- utvikling og forberedende veiledning og øvelser i å undervise. Fra 2.kl hadde elevene timer i øvingsskolen som lå på samme område. En uketime var avsatt til sjelelære som var om tanker, følelser og temperamenter.

Lærebøker
Lærebøker var et problem i alle fag. I sjelelære fantes det lenge ikke noen høvelig bok. Lærerne foreleste og elevene noterte. Så var det lekse å skrive dette prydelig av . Dette var krevende, og snart utviklet det seg kjøp og salg av referater. Lærer E.F.B.Horn ved Asker Seminar skrev " Kort Omrids av Sjelelæren ." Skolestyrer Gislesen anmelder boken og gir den ros for godt språk og enkel fremstilling. Den tar hensyn til at "leseren og oppdrageren er uten vitenskapelige forutsetninger".

Faget pedagogikk var ellers delt i 4 disipliner:

A) Sjele og tenkelære, B) Metode og oppdragelseslære C) Kateketikk og D) Praktiske øvinger.

Emnet kateketikk må vi stanse litt ved. Det var en spesiell undervisningsmetode, med spørsmål og svar som kunne føre folk ut på viddene. Et eksempel: Læreboken sa: «Gud var glad i Abraham. Spørsmål: «Kva var Gud i Abraham?» Eller denne: "Som en brusende Yngling styrter Rhinen seg ut av Bodensjøen». Spørsmål: "Som hva styrtet Rhinen seg ut av Bodensjøen ?"

Seminarelevene forberedte sin undervisning i øvingsskolen ved å lære seg lange ramser av spørsmål og svar utenat. Vinje skrev senere : "Eg kunne heile lange Remsur utanboks likesom Papegøyen af alle desse kunstige Tydingar ." Når han kommer ut og praktiserer som lærer skriver han følgende "Alle desse Håndgrip og Forslag kunne eg litit bruka ,og eg ganga etter mitt eiget Hovud og stella meg etter Tid og Stad og etter det Kunnskapsstig som Borni stodo paa ----Eg matte taka til Graate, eg las og tenkte, det var som skulle eg sjaa inn i ein Kloakk".

Lærebøkene var danske og må ha vært langt fra det talespråket elevene hadde. Pontoppidans forklaring var en av bøkene de brukte. Skolestyrer Gislesen skrev bl.a. en bibelhistorie og en katekisme og fikk Welhaven til å skrive noen salmer til bruk ved siden av.

Men det var andre tanker i tiden: Ole Vig, den kjente folkeopplysningsmannen var i et par år lærer ved Klæbu Seminar. Han tok til orde for "Det levende ord», læreren skulle fortelle for barna. Undervisningen skulle tale til barnas fantasi og følelser. Grundtvigiansk kristendom med et lysere syn var også fremme i tiden og påvirket så vel seminarlærere som seminarelever. Utover i hundreåret ble det reist kritikk mot det sterke religiøse preg over undervisningen, og fra 1860 var det ikke lenger regelen at det var en prest som var seminarbestyrer.

Gislesen og Vinje
Gislesen og Vinje hadde mang en ordstrid. Gislesen var fra Hjartdal i Telemark, og Vinje følte nok at det gav ham en viss frihet. En gang Gislesen hadde holdt en time sa Vinje "Nei, dette skynar eg ikkje, men eg trur det!» Gislesen til å legge ut igjen, da sa Vinje "Ja, no skynar eg det, men eg trur det ikkje!"

Da det ble spørsmål om Vinje skulle ta det andre året, sa Gislesen :" Kaup deg heller bøkar du". Han visste nok at i likhet med han selv var Vinje hjulpet til skolegang ved at presten i heimbygda og andre mer velstående hadde skillinget sammen for at de skulle få skolegang. Vinje fikk beste karater, udmerket duelig på vitnemålet.

Norsk, dansk og gammelnorsk
Wergeland skrev "Forvisst jeg tror at før Århundret nedrødmer har vi vort eget Skriftssprog". På 1800-tallet sa vi dansken farvel. Ivar Aasen skrev ned norske dialekter og gav ut Norsk Ordbog og Prøver av Folkemålet i Norge. Vinje tok høytidelig farvel med dansken og skrev landsmål. Knud Knudsen arbeidet for et skriftspråk som var norsk og ikke dansk. Alt dette måtte få sitt nedslag i seminarene.

Skolemannen Nils Hertzberg ble et friskt pust for Asker Seminar. Det fortelles at han slo salto fra stabburstrappa og gav gymnastikkundervisningen nye elementer. Men langt viktigere var hans arbeid for norsk.

Han mente at en av hans viktigste oppgaver var å få elevene til å snakke slik som det var naturlig for dem og advarte mot knoting. Han lærte dem gammelnorsk og som et kuriosum kan jeg fortelle at Soga om Gunnlaug Ormstunga var en av lærebøkene. Han åpnet hele den gamle verden av gudelære, historie, sagn, eventyr og folkeviser for elevene. Han la vekt på morsmålets historiske utvikling og lærte dem å sette pris på dialektene. Når de kom ut i skolen, måtte de selv snakke, og la barna snakke, slik det var kjent for dem hjemmefra. Dette er moderne toner i 1864.

Han stilte det krav at lærerne måtte ta seg av barnas bygdemål, og ikke tillate dem å slurve hverken med sitt eget mål eller bokens.

Nils Herzberg ble senere både stortingsmann, kirkestatsråd og styrer ved Hamar Seminar som han opparbeidet til å gjøre Asker Seminar rangen stridig som det beste seminaret. Hamar Seminar ble opprettet i 1865. Det ble hevdet at faren for elevenes sedelighet ikke var større i Hamar by enn i landdistriktene.

Kvinnene slipper til
I 1860 kom det ny skolelov. Fra nå av kunne en bli styrer på et seminar uten å være prest. Flere fag kom inn, bl.a. tegning, hagestell og naturfag, historie, geografi, og gymnastikk ble styrket. Kvinner fikk etterhvert tilgang til klasserom og seminarer. De hadde før blitt utdannet i Den lærde skole. forløperen for gymnaset.

Ruth Dybing Conradi forteller fra de siste ti årene i Asker Seminars historie. «Først på 1890 -tallet fikk kvinner adgang. De var gjerne fra borgerskapet som det het, elevene ble kalt guttene og – damene, og de første par årene var det nok en viss avstand. Men dette var ungdom, og snart gikk dansen over tilje. Når kvelden falt på, samlet alle seg på tunet til lek og ballspill. Kvelden endte som regel med sang, gjerne flerstemt under ledelse av sanglæreren. Rektor satt på stabburstrappa med langpipe. En gnistrende kald stjernekveld samlet rektor alle elevene ute og lærte dem stjernebildene.»

Seminaristene hadde sin egen forening der det ble diskutert, holdt foredrag og oppført skuespill. Den store festen var 20 oktober, skolens stiftelsesdag. Gymsalen var pyntet med flagg og girlandere og mange smålamper fra kjøkkenet .Festen åpnet med polonaise og så gikk det slag i slag med vals, francaise, polka, mazurka og galopp. Rektor resiterte dikt, og der var kaffe og skårne smørbrød. Vi har fjernet oss litt fra Gislesen askese og kveldsandakt.

Flytting og nedlegging
Ettersom tiden gikk ble lokalene på Bjerke lite tilfredsstillende. Internatet var for lite, og øvingsskolen ikke bra nok. På tross av lange forhandlinger med kommunen fikk en ikke bedre forhold for øvingsskolen. Flytting til Holmestrand ble vedtatt. Halvdan Lund som fortalte om da han søkte seg inn på skolen var sterkt imot. "Vår kritikk over de autoriteter som kunne rykke denne gamle tradisjonsrike skolen opp med rot og plante den i en kjedelig småby, var ikke skånsom." Asker Seminar ble nedlagt i 1898. Følgende vers er fra avskjedsfesten:

Takk for alt ditt virke, takk for hvad du var
for vort Folk, vor Kirke Asker Seminar !

Selv om skolen fikk dyktige styrere hadde den ikke samme søkning som før. Skolehistoriker Helge Dahl sier det så sterkt: "I det hele var det en alvorlig feil at Asker Seminar ble flyttet." Seminaret i Holmestrand ble nedlagt i 1931 da det var overproduksjon av lærere. Oslo Lærerskole i Wergelandsveien regnet seg som arvtager til Asker Seminar.

Tekst: Anne Joronn Sætre

Kilder:
- Hans Christen Mamen: Presteskapet i Asker og Bærum. Asker og Bærum
  historielags skrifter nr. 11
- Hans Christen Mamen: Asker Seminar i Vestre Bærum, Historielagets skrift    nr 6
- Helge Dahl: Norsk lærerutdanning fra 1814 til i dag
- Olav Vesaas: A.O.Vinje- Ein tankens hermann
- Ruth Conradi: Minner fra Asker Seminar. Hist. lag nr 14
- Alexander Lange: Optegnelser 1839-1863
- Vest for byen nr 2
- Budstikka, (16.4.1941) Minner fra Asker Seminar
- Askerskolen gjennom tidene 1739-1844-1969 utgitt av Asker og Bærum
  Historielag 1969