Arnestad skole

I serien om skolenes historie i Asker fortsetter vi nå med Arnestad skole. Den sto ferdig i 1992 og erstattet Gisle skole som nå ble lagt ned.

Gisle skole ca. 1920. Foto: A. Moen. Bibliotekets bildesamling.

Gisle skole - Arnestads forgjenger


Fra 1870 hadde barn i Vollen sin egen skole på Linlandet gård med Hans Østenstad som lærer. Før den tid fikk elevene undervisning på Gui gård i minimum ni uker hvert år. I 1899 ble det lagt frem forslag til ny og større skole under navnet « Østre krets skole» Skolen sto ferdig i 1901 på Gisle gårds grunn,  og det var 113 elever på skolen. Allerede i 1902 ble navnet omgjort til Gisle skole. Navnet Gisle skal komme fra «solrik slette» . Bygningen besto av to etasjer og kjeller. I første etasje var det klasserom, i annen etasje var det lærerleiligheter. I skolens kjeller var det sløydsal og skolekjøkken. Skolen hadde også fjøs, faktisk helt frem til 1950 tallet. 1918 ble det satt opp en egen lærerbolig med 4 leiligheter. To av disse ble benyttet som klasserom, for elevtallet økte raskt. Fra 1912 ble skolen seksdelt, og noen få år senere fulldelt.

I 1956 ble Gisle skole utvidet med en ny bygning, inneholdene klasserom og bibliotek. Dette ble kalt Gisle skoles folkeboksamling, og ble initiert og drevet av lærer Jørgen Næss. Ytterligere et tilbygg ble satt opp i 1969, med klasserom, lærerværelse, kontorer og gymnastikksal med scene.

Vollen, med Gisle skole til høyre i bildet. Asker biblioteks bildearkiv

Elevtallet var stadig økende utover i 1970 og 80 årene, og det ble klart at området måtte få en ny og større  skole. Arnestad skole sto ferdig til skolestart i 1992. Skolens korps, Gisle skolekorps ble grunnlagt i 1957. Korpset skiftet navn til Arnestad skolekorps da skolen ble lagt ned.

Gisle skole var dermed historie. Men bygningene er fortsatt i bruk, nå som Vollen Montesorriskole og barnehage. Og 17. mai toget starter fra Gisle skole, nå som i alle år før.

Arnestad skole - Det opprinnelige skolebygget


Arnestad skole ble bygget som en 2-parallell barneskole med spesialskoleavdeling og sto ferdig til skolestart i 1992 på Nedre Arnestad gårds grunn. Asker kommune hadde kjøpt dette området i 1971.

Hovedbygningen. Foto: Bente Laugerud

Den to-etasjes kompakte bygningen inneholdt opprinnelig 12 klasserom hvorav 2-og 2 er knyttet sammen med skyvedører.  Biblioteket var sentralisert i 2.etasje med hems med et glasstak over som symboliserer Vollenområdets mange gartnerier i gamle dager.  Biblioteket er senere flyttet for å gi plass til flere lærerarbeidsplasser. Spesialrom som musikk og kunst og håndverk ligger sentralt plassert i 1.etasje. Det store og åpne  rommet midt i skolen, Sentralhallen,ble fra første dag skolens viktigste fellesarena med plass til alle skolens elever og ansatte. Hallen har scene med tilknytning til musikkrommet, og på hele veggen over og bakerst i hallen er kunstneren Hans Normann Dahls fargerike jungel. Sentralhallen blir benyttet til større møter, samlinger med alle elevene, jubileer og forestillinger, dans og utstillinger. Skolen har også et lukket amfi i 2.etasje som rommer inntil 60 personer.

Samling i sentralhallen. Foto: Svend Aage Madsen

Spesialskoleavdelingen, som fører direkte til uteområdet og til sentralhallen, ble innredet med blant annet  kjøkken, eget terapibasseng, fellesrom og fleksible romløsninger. Mange av elevene her er rullestolsbrukere, og avdelingen ble utstyrt med gode tekniske innredninger. Takket være heis kunne elevene lett komme til rommene i 2.etasje. Frem til Vollen ungdomsskole sto ferdig i 2002 hadde avdelingen også elever på ungdomstrinnet. Disse hadde sin base på småbruket Nedre Arnestad, nå Stordammen alternative skole.

Utbygging


I løpet av de to første  årene økte elevtallet på Arnestad fra 230 til over 400. Dette skyldtes hovedsakelig utbyggingen på Torp-Høymyr.

Allerede i 1994 startet påbygging for å få plass til seksåringene. Hovedbygget ble utvidet mot nord. og inneholdt to store klasserom med garderober og toaletter i 1.etasje og tre mindre rom i 2.etasje.

Nesten 90 seksåringer flyttet inn ved skolestart i 1995, og det nye påbygget var for lite allerede fra starten av. Rektor måtte på jakt etter lærere under 1,60 som kunne være i den 3.seksåringsgruppen i 2.etasje der det var lavt under taket.

Det ble i tillegg satt opp en midlertidig paviljong i skolens randsone inn mot skogen.

Første skoledag 1995- 6-åring hilser ærbødigst på rektor. Foto: Svend Aage Madsen.

Da Blakstad skole åpnet i 1996 fikk Arnestad en midlertidig avlastning, men den varte ikke lenge. Elevtallet bare  fortsatte å øke.

Elevtallet i SFO økte også stadig, på det meste har nesten 200 barn  benyttet ordningen årlig. Det har aldri vært plass til å gi SFO egne baseområder. Klasserommene blir benyttet som baser før og etter skoletid, og alle spesialrommene blir brukt  av skolen og SFO. Dette krever struktur, samarbeid og orden fra alle involverte.

I 1996 vedtok kommunestyret å utvide Arnestad til  en fullverdig 3-parallell skole, kommunens første. Arkitekter var som før Geir Mellin -Olsen , men nå i samarbeid med Arkitektgruppen 2000 a/s i Oslo. Et permanent tilbygg i tilknytning til den allerede oppsatte paviljongen og nok en utvidelse av hovedbygget sto ferdig i 1999.  Tilbygget inneholdt 3 klasserom med grupperom og garderober, samt et romslig samlingsrom med kjøkken. Påbyggingen i hovedbygningen skjedde nok en gang mot nord, med lærerarbeidsplasser i  1.etasje og et stort klasserom i 2.etasje. Samtidig ble kunst og håndverksavdelingen rehabilitert og gjort mer funksjonell.

Arnestad skole hadde med dette 21 klasserom, og var ferdig utbygget til en 3.parallell skole.

Utvidelse av hovedbygningen. Foto: Bente Laugerud.

Stadig utbygging parallelt med daglig virksomhet skapte naturlig nok store utfordringer for ledelse og ansatte. De yngste elevene derimot satte stor pris å studere alle grave- og anleggsmaskinene i skolegården som i perioder ble begrenset av byggegjerder.

I samarbeid med Vollen vel og skolens FAU ble uteområdet forbedret med hinderløype, klatrestativ og flere aktivitetsapparater da byggingen var ferdigstilt. Senere ble området ytterlige forbedret. Skolens nærmiljø var og er et viktig supplement, og har og  blir mye brukt i sosiale og faglige sammenhenger. I år med stor plassmangel var nærmiljøet en ekstra viktig ressurs i skolehverdagen.

Ved markeringen av skolens 25-års jubileum i 2017 ble den gamle midlertidige paviljongen erstattet av et helt nytt bygg. Dette er godt tilpasset de andre bygningene og inneholder blant annet tre klasserom med  tilhørende garderober og grupperom.

Visjon - utformet i 1994


Arnestad skole skal være et aktivt og inkluderende skolemiljø der alle gis mulighet til å oppleve tilhørighet til skolen og nærmiljøet: Skolen skal være preget av samarbeid, likeverd og vekst som felles plattform for elevenes faglige og sosiale læring.

Pedagogisk profil


Trygghet, nærhet og tilhørighet ble viktige stikkord for en skole i sterk og kontinuerlig vekst og endring. Hovedtrinnenes egenart og behov har fra starten blitt ivaretatt gjennom et variert og tilpasset skoleanlegg, fleksibel organisering, innhold og aktivitetstilbud som møter de enkelte årstrinns behov. Skolen innførte tidlig en desentralisert pauseordning for å fremme trygghet og oversikt for såvel elever som lærere. Skoleklokka ble avskaffet, og skoledagen ble inndelt i økter av varierende lengde utfra barnas alder og det pedagogiske innholdet.

I flere år gjennomførte skolen en « midttimeordning» med ulike aktivitetstilbud, idrett , lek og instrumentopplæring i kulturskolens regi for 3.-og 4.klassingene. Såvel ledelse som lærere samarbeider i team. Lærersamarbeidet omfatter organisering av læringsmiljøet, undervisning og kontakt med hjemmene. Skolen har et personale med bred og variert samlet kompetanse, og samarbeid på tvers av profesjoner beriker det pedagogiske miljøet. Spesialskoleavdelingen fungerte også som kommunalt ressurssenter for integrering av elever med psykisk utviklingshemming.

Utviklingsarbeid


Arnestad var i front når det gjaldt bruk av datateknologi. Allerede i 1995 gikk skolen til innkjøp av 20 PC- er til bruk for elevene. De ble plassert på bibioteket. Hvert klassetrinn fra 3.-6.kl hadde IKT-opplæring en gang i uken. Det ble holdt temakveld for foreldrene om EDB/ PC som verktøy og læremiddel hjemme og på skolen, og Arnestad ble pilotskole for det som da ble kalt IKT  allerede i 1996.  (Den digitale revolusjonen var ennå langt unna).

I 1997 ble Arnestad skole plukket ut av Kirke og undervisningsdepartementettil å representere Norge på en stor OECD konferanse i Japan med tilttelen « Schooling for tomorrow « onferansen ble avholdt i Hirishima, og samlet representanter fra 25 nasjoner.

Rektor representerte skolen, og i tillegg til skriftlig dokumentasjon holdt hun  et innlegg om skolens sosiale og faglige satsingsområder og samarbeidet med lokalmiljøet. Dette var en stor honnør til skolens utviklingsarbeid.

Informasjonssystemer


90-tallet var det siste tiåret uten almenn bruk av internett ,smarttelefoner og digital hverdag. Arnestad la stor vekt på god informasjonsflyt med foreldrene. Hver måned sendte skolen ut Arnestad-nytt, med informasjon om smått og stort. Dette ble svært godt mottatt, og mange skoler opprettet tilsvarende. Hvert skoleår gav også skolen ut den såkalte Skolens Håndbok, forfattet av ledelsen og finansiert av FAU. Foreldrene betalte en liten informasjonskontingent til FAU for å gjøre dette tiltaket mulig. Denne ble gitt ut helt frem til 2003/04, da skolens hjemmeside og det digitale kommunikasjonssystemet « It’s learning»  overtok som informasjonskilder.

Samarbeid med lokalmiljøet


Skolen har  helt fra starten hatt et godt samarbeid med Vollen Ungdomslag, som blant annet har tilbudt aktiviteter i SFO og i ferier og hatt store arrangementer og turneringer i samarbeid med skolen.

Arnestad skolekorps og kulturskolen har også vært trukket inn i skoletiden ved at lærere kulturskolen også var musikklærere for klassene, og at forskjellige korpsinstruktører gav instrumentalopplæring til enkeltelever i skoletiden. Dette prosjektet ble kalt Samspill 2000 og hadde som mål å øke rekrutteringen til skolens korps.

Eksempler på samarbeidsprosjekter skole-hjem-nærmiljø


Som en kuriositet må nevnes at Arnestad skole våren 1995 ble stolt eier av en båt, en 18-fots «Hansvik-fisker» . Den ble kjøpt billig, og gavmilde mennesker i lokalmiljøet forærte utstyr. «Arnestadskipet» ble sjøsatt i juni 1995, og fikk plass i båthavna. Skolen hadde flere lærere med båtsertifikat.

Etter noen år ble det for mye praktisk arbeid og utgifter knyttet til båten, og den ble gitt til sjøskolen på Børsholmen.

Det største samarbeidsprosjektet hittil i skolens 25 årige historie var Møtested Arnestad  med undertittelen   Identitet i Fortid-Nåtid og  Fremtid våren 1996. FAU ( foreldrenes arbeidsutvalg) var initiativtakere til prosjektet. Målet var å informere om nærmiljøet av nærmiljøet selv i samarbeid med skolen og hjemmene. Skolen fikk sin naturlige plass i fremtiden, og alle  elever og ansatte ble trukket inn i en pedagogisk plan utover vinteren.  Samtlige av lokalmiljøets mange lag og organisasjoner deltok i prosjektet.

Selve arrangementet ble en stor suksess og samlet hele 3000 mennesker  en ettermiddag i mars. Prosjektet ble avsluttet med skolens egne lokalmiljødager i  mai.

Kafeen under arrangementet Møtested Arnestad. Foto: Svend Aage Madsen

Utviklingen på 2000-tallet


Elevtallet har holdt seg stabilt på omlag 500 elever. Opprettelsen av Vollen Montesorriskole samt restriksjoner på bygging i området har vært medvirkende til dette.

I 2001 fikk Arnestad ny nabo da Vollen ungdomsskole åpnet på den andre siden av idrettshallen.

Mange uttrykte bekymring over at så mange barn og unge skulle dele skolevei og skoleområde., men denne bekymringen har vist seg ubegrunnet. Arnestad og Vollen skoler og Vollen idrettspark fremstår som et veldrevet og attraktivt senter for læring, fysisk utfoldelse og  sosialt samværr.

Forfatteren av denne artikkelen sluttet ved skolen på begynnelsen av 2000 tallet (og var også elev på Gisle skole på 50-tallet), så artikkelen vil bli supplert med  beskrivelse fra de siste 15 årene.

Siste tilbygg på Arnestad, 2017. Foto: Budstikka

Rektorer


1992-1993 Almar Johannessen (med fra Gisle skole)

1993-2001 Bente Laugerud

2001-2008 Erik Fjeldhus

2008-2016 Edel Sofie Nilsen

2017-2018  Marianne Ratvik

2018-d.d  Nina Eylertsen

Skolens nettside

Forfatter: Bente Laugerud