Blakstad skole

Blakstad skole ligger høyt og fritt med utsikt over Oslofjorden på åkergrunn fra Blakstad hovedgård. Skole ble etablert i 1997 – samme år som skolestart for 6 – åringer ble innført. Vår visjon er «Natur og kultur – det lekende barn i en forskende skole».

Blakstad skole. Foto: Asker kommune

Første skoledag – 19. august 1997

Første skoledag Foto: Per Aage Madsen

Første skoledag Foto: Svend Aage Madsen

 

Stor stas første skoledag! Flagget til topps. Forventningsfulle elever, foreldre og personalet. Og når naboene på Blakstad gård kom ridende opp kledd som vikinger, ønsket oss velkommen som nye naboer til Baglersetet og overrakte slekstboka/stamtavla til Blakstad skole til odel og eie, ja, da var vi i gang. Opprop av alle elever fra 1. til 7. trinn. Det var kjempestas!

Etter en kort skoletime ble alle, små som store, traktert med store, gode skolebrød fra selveste baker Sigernes i Vollen.  Vi hadde diktet skolesang som ble sunget så det hørtes med støtte fra flere spillende musikanter i personalgruppa.

Skolestart

1997 var et spennende år å starte skole i! Dette året ble den nye nasjonale læreplanen, L-97, gjennomført. Det var mange nye tanker og store organisatoriske endringer som skulle gjennomføres – godt da å starte med blanke ark!

  • Nå skulle 6-åringene begynne på skolen mot tidligere 7 år
  • Førskolepedagogikk og skolepedagogikk skulle forenes, ikke minst fra 1. til 4. klasse
  • Leken skulle i stor grad prege første skoleår
  • Skolefritidsordningen – SFO – ble innført
  • Skolen ble bygget med en spesialavdeling organisert etter modellen som Asker kommune hadde utarbeidet i 1983/84 da Leikvoll og Vettre skoler ble slått sammen
  • Som rektor ønsket jeg å profilere skolen som en «uteskole» – det betyr at deler av undervisningen skjer ute i lokalmiljøet gjennom hele skoleåret
  • Vi skulle være en dataskole
  • Elevene ble rekruttert fra fire omliggende skoler: Vettre, Bondi, Heggedal og Arnestad
  • Alle elevene hadde besøkt skolen i mai under byggeperioden. De fikk vite om den historiske grunnen skolen lå på blant annet ved å bli lest for fra «Baglerhøvdingens sønn» av Berit Sagen Ramsfjell, Gullhella i Asker.

Disse punktene satt store krav til rekruttering av personalet. Mange yrkesgrupper skulle på plass i løpet av få uker i mai – juni 1997.

Skolen under bygging Foto: Svend Aage Madsen

Skolen under bygging Foto: Svend Aage Madsen

 

Pedagogisk plattform og organisering

Skolens visjon:

Natur og kultur – det lekende barn i en forskende skole (se mer)

Intensjonen med L – 97 var å ta med det beste fra førskolepedagogikken og skolepedagogikken. Leken og læringen skulle stå sentralt.

Vi skulle starte en teamskole på alle trinn med delvis åpen løsning der førskolelærere og lærere skulle jobbe i team på de laveste trinnene. Dette var nytt for de fleste.

Pioner på uteskole

Ikke minst skulle vi etablere en «uteskole» – det betyr at elevene på alle trinn gjennom hele skoleåret skulle ha en dag av sin undervisning ute i skolens nærmiljø og med økende aksjonsradius på høyere alderstrinn. Noe av tenkingen var å bringe leirskolemetodikk inn i vanlig skole. Vi gjorde avtaler med grunneiere i lokalmiljøet og bygde opp to faste lavvoplasser med hjelp av foreldrene. Vi ønsket å være en pionerskole på dette området. Uteskolearenaen var også gått egnet som inkluderingsarena, ikke minst for våre elever fra spesialavdelingen. Her ble det knyttet mange nære og gode bånd. Det var også en arena, kanskje ikke minst for litt urolige sjeler, til å vise ferdigheter og kunnskaper som ikke kom like godt til syne i skolestua. Uteskolen ble etter hvert utviklet til å gjelde de fleste fag. Personalet ble meget dyktige til å lage gode pedagogiske opplegg basert på lokalmiljøet rundt oss. Vi brukte budsjettet bevisst for å skaffe det vi trengte av utstyr, og ledelsen la til rette for denne læringsmodellen, ikke minst ved videreutdanning og på planleggingsdager. Vi holdt etter hvert også flere kurs for andre skoler.

 

Spesialavdeling etter Askermodellen

Det lille i det store

Som en av tre barneskoler ble Blakstad skole, i tråd med Askermodellen, bygget med en egen avdeling for barn med spesielle behov, en spesialavdeling.

Utforming

Avdelingen ble bygget med egen inngang, eget kjøkken og bad og fire rom i ulike størrelser. Avdelingen er lokalisert i nærheten av skolens heis. Rommene ble benyttet delvis som undervisningsrom for enkeltbarn og grupper i skoletiden og som oppholds og aktivitetsrom i SFO tiden. Ett av rommene ble i løpet av et av de første årene innredet som et sanserom med diverse taktilt materiale samt ulike lyd, lys og speileffekter.

Avdelingen er noe utvidet de sener år. Diverse tekniske hjelpemidler er også installert.

Organisering

Avdelingen var i utgangspunktet bygget for 6 til 8 elever, men hadde til tider 12 til 13 elever på ulike klassetrinn i løpet av de første ti årene. Elevenes funksjonsnivå kunne være svært ulikt.

Alle elevene hørte til i en klasse på de trinnet de aldersmessig hørte til. I utgangspunktet skulle så mye som mulig av undervisningen foregå sammen med trinnet. For noen av elevene betød det hele skoledagen, mens for andre betød det bare en begrenset del av den. I utgangspunktet skulle elevene ved spesialavdelingen ha tilpasset opplæring gjennom hele skoledagen uavhengig av hvor undervisningen foregikk. De fleste av elevene hadde enten en pedagog eller en assistent/terapeut sammen med seg gjennom hele skoledagen.

Avdelingen var bemannet med spesialpedagoger, vernepleiere, miljøterapeuter, fagarbeidere og assistenter.  Bortsett fra pedagogene, hadde de fleste andre ansatte gjennomgående stillinger slik at de jobbet både i skoletid og SFO tid.

For elevene ved spesialavdelingen gis det tilbud om SFO gjennom hele skoleløpet.

Askermodellen legger til grunn at spesialavdelingene og elevene der skal være en integrert del av skolen. Blakstad skole med sin uteskoledag, var en god arena for dette. Ute i naturen hadde alle et mestringspotensiale. Likeledes var fellesarrangementer som «åpen kveld» gode fellesskapsarenaer. Sanserommet på spesialavdelingen ble også populært blant skolens øvrige elever og bidro til økt fellesskap.

Fellesskapet med klassen og trinnet var så etablert at deltakelse på leirskole ble en selvfølgelighet. I løpet av de første ti årene ble dette gjennomført alle de årene det var elever fra spesialavdelingen på 7.trinn. Skolen så viktigheten av dette og prioriterte ressurser, både økonomiske og menneskelige slik at det lot seg gjennomføre til glede for alle.

En skole med spesialavdeling gir læring for alle. Alle elever ved skolen lærte å forholde seg til de som er annerledes på en god og konstruktiv måte. Det uvante ble vanlig og derigjennom ufarlig. For en god del av elevene ved spesialavdelingen var de andre elevene gode forbilder og for alle elevene der, mye vanlig liv og røre.

Den sammensatt og kompetansen til personalet ved spesialavdelingen var også en ressurs som kom hele skolen til nytte.

Omdømmebygging viktig

Hvordan få alle parter, elever, foreldre og et stort nytt personale til å dra i samme retning mot felles mål: Elevens beste?

Alle foreldre ble innkalt til fellesmøter våren før skolestart. Alle planer for skolen, visjon, ideer, praktiske ting ble lagt fram og gitt tilbakespill på. Det ble valgt et interimstyre med representanter fra alle trinn og spesialavdelingen. Dette ble en viktig arena for rektor i alle saker som skulle løses før vi kom formelt i orden.

 

Skoleåret 1997 – 98

Det var selvsagt mange, mange ting som skulle på plass første året.

Innskolingsuke

Første skoleuke hadde vi «innskolingsuke». Førsteklassingene var sammen med sine vennskapsklasser. Mange aktiviteter. Hele skolen var også på toppen av Vardåsen. Rektor sto på Gullhella stasjon og sluset elevene over jernbanelinja – og denne dagen fikk de til og med en seigmann mens de ventet. Turen ble en tradisjon for skolen. En av pappaene var flyfotograf. Han var ikke snauere enn at han tok bilde av hele gjengen når vi var på toppen av Vardåsen.

Interimstyret blir FAU

Skolens foreldre var en stor og meget god ressurs. En entusiastisk gjeng med mye erfaring. FAU bestemte at hvert klassetrinn fikk en separat arbeidsoppgave. 1. trinn skulle f.eks hvert år rydde uteområdet og lage en ny aktivitet for elevene. Det har resultert i akebakke, ny fotballbane og mere. Vi hadde et felles mål: Det beste for foreldrenes barn og skolens elever. Mange diskusjoner ble løst på en god måte ut fra dette målet.

4. trinns foreldre skulle arrangere 17. mai. Det ble løst på en strålende måte. I løpet av vinteren ble boder og annet nødvendig utstyr snekret og kjøpt inn. Og vi skulle gå i 17. mai tog rundt Skaugum for første gang. To gode mammaer, Jacqueline How Aarhus og Marianne Jakobsen sydde fanen med skolens nye logo som motiv.  Etter det ble vi kjent som «vikingskolen» i Asker.

Fanen

Skolens fane Foto: Svend Aage Madsen

17 mai 2003 Foto: Svend Aage Madsen

17 mai 2003 Foto: Svend Aage Madsen

Det ble etablert skolekorps sammen med Heggedal skole. Det var med på å styrke lokalmiljøet. Skolen ble et samlingssted og storstue for små og store.

Rekruttering

 

Personalet 1998/99

Personalet 1998/99

Et personale på rundt 60 skulle ansettes i løpet av noen få våruker. Et personale der alle måtte forplikte seg i forhold til de rammer, plattformen og visjonene som var satt opp for Blakstad skoIe. En viktig prosess for å skape felles forståelse for visjon, plattform og andre førende dokumenter. Dette ble avsluttet med et seminar på Norefjell juni 1997.

Sjøtokt med «Rigmor»

Stammebygging er viktig, ikke minst for en nyetablert skole med mange ukjente personer med forskjellige profesjoner. Før skolestart høsten 97 dro hele personalet på sjøtokt med «Rigmor» og skipper Samuelsen. Det ble en strålende kveld på fjorden med reker og tilbehør og mye positivt samvær.

Skolens logo

Skolen måtte ha en logo! Et samlingsmerke! Hva var mer naturlig enn å utlyse en tegnekonkurranse blant elevene: Hvordan skal skolens logo se ut? Fredrik Fossum, elev i 5. klasse høsten 1997, tegnet logoen som vant og fortsatt brukes – en vikinghjelm og et sverd. Denne ble brukt til «stammebygging» og samlingsmerke for skolen.

Skolens brevpapir og mye annet bærer fortsatt denne logoen.

Skolens logo

 

Skolecap og t-skjorter

For å styrke samhørigheten og samholdet fikk alle elevene og skolens personale en cap med skolens logo. Disse skulle blant annet brukes på uteskoledager og fellessamlinger. Vi ønsket at elevene skulle være ambassadører for Blakstad skole.

Vi laget også t-skjorter ved mange anledninger hvor logoen ble brukt og en tekst som markerte hva slags aktivitet eller arrangement vi hadde.

Evalueringsseminar etter første skoleår

Første skoleår ble avsluttet med et seminar på Sundvollen der vi også inviterte noen sentrale foreldre gjennom året. Dette var et rent vurderingseminar – hva hadde vi fått til dette året vurdert mot oppsatte mål? Hva måtte vi gjøre annerledes eller bedre sett med foreldrenes , personalets og ledelsens øyne. Det var et veldig nyttig seminar med gode innspill for justering av kursen.

 

Offisiell åpning oktober 1997

17. oktober var det offisiell åpning av skolen.

Åpningen startet med at vi ringte i den gamle skoleklokka fra Østenstad skole som fra 1859 til 1899 lå omtrent der kirken ligger i dag. Klokka hadde blitt med til Vettre skole i 1899 og vi hadde nå fått den tilbake av rektor Kari Fosvold på Vettre – ringen var sluttet. Skolesangen ble sunget og høytideligheten var i gang. Ordfører Morten Strand klippet det røde båndet, underholdningsinnslag fra elever, bespisning før den formelle åpningssermonien begynte.

Taler av bygg- og eiendomssjef Erling Malm, bygg- og vedlikeholdsutvalgets formann Annemor Onarheim, ordfører Morten Strand, skole- og barnehagesjef Lars Botnen, grunnskolesjef Tone Skodvin Sinding som også ga en gave: Skolens historie preget inn på et stykke skinn som henger i monteren i hallen, og tale av rektor Petter Rasmussen. Deretter kom Magne Øyen fra PEAB som overrakte spaden som ble brukt til første spadestikk, nå gullbelagt, også montert i monteren, Nicolay Alfsen fra Arkitektene Lille Frøen A/S, prosjektleder Helge Kastet – Eiendomsavdelingen Asker kommune, leder i kunstkomiteen Erik Røed, kunstner Ulf Valde Jensen og rektor Bente Laugerud, Arnestad. Rektor Kari Fosvold, Vettre takket for maten og fortalte «Klokkas historie». Innlegg fra foreldre og takk til foreldre som har deltatt aktivt. Deretter omvisning i bygget.

 

Skolehistorie og navnestrid

Det har ligget skole på Østenstad fra 1859. Erik Blakstad kjøpte tømmeret fra Tveter gård når hovedhuset der ble revet i 1858. Han reiste så den tredje skolen i Asker krets på Østenstad i 1859. Se notatet: Klipp fra Østenstad skoles historie. Skolen var i bruk fra 1859 til 1899, og flyttet så til Vettre gamle skole som ble bygget dette året. Bygningen ligger der fortsatt på oversiden av Slemmestadveien. Riktignok har det blitt leiligheter, men de har beholdt navnene fra «Gamleskolen»: 1A, 1B, 2A, 2B, sløyden, skolekjøkkenet og rektor!

Det ble navnestrid når den nye skolen ble bygd i 1997. Flere ønsket at den skulle hete Østenstad skole, delvis fordi dette navnet hadde vært brukt tidligere, men mest for ikke å bli misforstått med Blakstad sykehus. Men det er en tradisjon i Asker at skolene får navn etter den gården som har skilt ut tomta. Navnekomiteen i Asker kommune skar gjennom og skolen fikk navnet Blakstad skole som rett og rimelig er. Det har den levd godt med.

 

Skolebygget

Skolen er spesielt tegnet for tomta den ligger på, et jorde fra Blakstad hovedgård. Den ligger pent i terrenget med utsikt mot Oslofjorden.

Skolen ble bygget på 14 måneder. Arkitekter var «Lille Frøen arkitekter».  Entrepenør var PEAB og fra Asker kommune var det en meget dyktig prosjektleder, Helge Kastet, som også var til god hjelp for rektor og involverte meg i byggmøter utover våren 1997. Alle elevene som skulle starte på skolen fikk komme på besøk på byggeplassen, høre litt om historien bak Blakstad, vi laget skolesang, fikk vite litt om byggesaken – alt for å skape identitet og goodwill til skolestart i august 1997.

Byggebudsjettet var satt til 60 millioner kroner. Da var infrastruktur, uteareal med lekeapparater, inventar/utstyr og alle andre ting inkludert. Sluttsummen ble 58,5 millioner kr. Bygget var på nærmere 5000 m2 noe som gir en kvadratmeterpris på rundt 17.500,- kroner – et tankekors i dag snart 30 år senere med dagens kvadratmeterpriser. Skolen er bygget i to rader med gul teglstein, selvbærende, forbundet med jern og med isolasjon mellom for å være et «sundt og ventilerende bygg».

Skolebygget var tilpasset L-97:

  • Store klasserom, to og to forbundet med en foldedør og grupperom til hvert team
  • Sfo lokaler kombinert med skolekjøkken for de eldre elevene
  • Egne lokaler for spesialavdelingen som var beregnet på 6 til 8 elever
  • Gode og store spesialrom
  • Gymsal med scene og lydanlegg egnet for større arrangementer
  • Bibliotek kombinert med datarom
  • Rom for vaktmester og helsesøster
  • Stort personalrom med eget kontor til hvert trinn/team og møterom
  • Et flott utendørs amfi for skuespill og nye førsteklasseelever
  • Lagerrom, bomberom og et filmrom i kjelleren

Det var en stor utfordring å få møblert skolen før 1. august, men Kinnarps var en god levrandør og hjelper her. Ferdigattest kom siste dagen før oppstart!

Skolens hovedkunstverk

Dette er laget av Knut Valde Jensen. Det er et fantastisk flott steinmosaikkbilde som dekker hele gulvet i skolens inngangsparti, hallen, i både første og andre etasje. Det vises til reportasje i Budstikka: «Kunst til å tråkke på!»

Skolen fikk også et fint maleri av Marianne Bratteli med tittel «Forseglet» som henger i hallen.

I en monter i hallen henger det også en «gullspade» fra entrepenør PEAB – spaden som ble brukt til det første spadestikket på tomta.

Dessuten også en kort historisk oversikt for Blakstad skole skrevet på skinn og overrakt av grunnskolesjef Tone Skodvin Sinding.

Utearealet

er meget godt gjennomtenkt. Det er tydelig skille mellom kjørende med P-plass og en rundkjøring i ytterkant slik at de ikke kommer i konflikt med syklende og gående. Innenfor er det lagt til rette for sykler og helt innerst har gående og lekende en trygg sone. rett og slett et flott uteareal.

Lekeapparater, fotballbane som om vinteren ble islagt til skøytebane. Også flere andre aktivitetsmuligheter var med i enterprisen.

I ettertid er det etablert en fotballbane til bak skolen, laget en flott akebakke, bygget en bålhytte, anlagt en ballbinge, bord for baminton, en crossløype for sykler, ballvegg og klatrevegg.

Skolen 17 mai 2003 Foto: Svend Aage Madsen

Skolen 17 mai 2003 Foto: Svend Aage Madsen

Vannspeilet

Vi hadde i 20 år også et flott vannspeil ved inngangspartiet som delvis ble brukt i undervisningen. Mange barkebåter har seilt ned bekken, tid er tatt, hastighet er regnet ut. Mange har testet isen på høsten og selvsagt har noen blitt våte på beina. Men du verden hvor flott og samlende det var. Ikke minst når vårt trofaste stokkandpar kom tilbake hver vår og vi kunne følge dem på nært hold i flere år. Her hadde de både mat og bolig. I dag ligger vannspeilet dessverre i rør!

Trangbodd

Skolen var bygd for to paralleller, det vil si ca. 350 elever. Elevtallet økte raskt. Vi ble nødt til å ta i bruk spesialrom som musikkrom, sløydsal og andre rom til klasserom. Det var selvsagt ikke heldig. Men det ble avhjulpet med en paviljong høsten 2014, dessverre ikke en forlengelse av bygget slik arkitektene hadde lagt til rette for.

Det var også sterkt press på spesialavdelingen. Der var det i mange år flere elever enn den var dimensjonert for. En utbygging i 2013 gjorde plassen noe større.

Et lagerhus ble tidlig satt opp på baksiden. Det var nødvendig både for vaktmester, uteskoleutstyr, plasskrevende utstyr til spesialavdelingen med mer.

 

Samlinger og tradisjoner

Gjennom første skoleår og de nærmeste årene utviklet vi tradisjoner for fellessamlinger i gymsalen. Disse gikk på rundgang slik at alle trinnene hadde ansvar for en samling i løpet av skoleåret. Det ble mange scenevante elever og god kvalitet på samlingene ikke minst takket være stor innsats og dyktighet fra alle i personalet.

17 mai 2000 med Gran Reserva

17 mai 2000 med Gran Reserva

Gran Reserva 17 mai 2000

Gran Reserva 17 mai 2000

Åpen skole

På FN dagen arrangerte «Åpen skole» – en kveld der vi ønsket alle foreldre velkommen for å vise fram hvordan vi til daglig jobbet skolestua samtidig som vi samlet inn penger til Redd Barna. Det ble vårt hjelpeprosjekt. Hver familie kjøpte et inngangskort hvor alle aktivitetene denne kvelden var beskrevet. Vi viste fram alt fra mattemetodikk, test deg selv i nasjonale prøver, kafe et par steder, tilslutt loddtrekning. Alt vi fikk inn gikk uavkortet til Redd Barna – det dreide seg om mellom 20 til 30.000 kr hvert år. En representant for Redd Barna kom til en fellessamling, fikk overrakt pengene og fortalte om hvordan disse kunne brukes ute i verden. Alle elever og hele personalet sto på denne kvelden og ga sin arbeidsinnsats som bidrag.

Dataskole

Vi hadde mye og moderne datautstyr som et viktig undervisningsverktøy. Vi hadde eget datarom i kombinasjon med biblioteket. Det var nytt både for elever og ansatte – og kunne gi mange utfordringer. Men vi hadde en dyktig datalærer. I kommunikasjon med foreldre brukte vi blant annet læringsplattformen «It’s learning». Vi synes vi med rette kunne kalle oss en dataskole.

Vandreteater

Vi laget også et historisk skuespill, et vandreteater med tablåer rundt i terrenget, i samarbeid med Blakstad gård. Dette var tenkt som en årlig forestilling primært med 7. klassinger. Innholdet var fra den rike historien som er knyttet til Blakstad gård, ikke minst Gudolf av Blakstadir, vel den eneste fra Asker som er nevnt i Snorres kongesagaer. Dessverre døde dette ut.

 

Veien videre og pedagogiske satsingsområder

Mappevurdering

Etter noen år fikk tre i ledelsen mulighet til en studietur til Australia og New Zealand. De var langt framme på det vi kaller «Reading recovery» – en leseopplæringsmetode – og mappemetodikk/mappevurdering – kort fortalt at elevene vurderer sine skolearbeider, om de hadde nådd mål satt opp sammen med lærer, og samler dette i mappa si som etter hvert ble digital. Mappa ble lagt fram på foreldrekonferanser og eleven fikk en mer aktiv rolle i konferansen.

Vi jobbet mye med «mappevurdering». Elevene ble meget dyktige i dette. De satt opp mål for skolearbeidet sammen med lærer, arbeidene ble vurdert og samlet i mappa i det vi kalte elevkonferanser. Arbeidene i mappa ble senere lagt fram på foreldrekonferanser der eleven fikk en sentral rolle og kunne fortelle om hva de var fornøyd med eller ikke fornøyd med, ikke minst hvorfor. Konferansen ble i større grad en dialog mellom elev, foreldre og lærer. Metodikken ble en kontinuerlig prosess: Å sette opp mål for egen læring – og elevene ble ganske realistiske i dette arbeidet.

Lærerne utviklet god kompetanse på dette området. Vi holdt etterhvert mange kurs for lærere fra andre skoler. Etter hvert ble mer og mer av arbeidet lagt inn i den digitale plattformen på skolen, «It’s learning».  På den måten fikk en god kommunikasjon mellom elev, hjem og skole. Og alt var tilgjengelig 7/24.

Leseopplæring

Reading recovery  er en metode for leseopplæring som vi tok med oss fra New Zealand, en metode flere Askerskoler praktiserte med gode resultater.

Norskfaget og leseopplæring var et prioritert område i mange år. Flere lærer ble kurset og ledet dette utviklingsarbeidet videre med gode resultater.

 

Milepæler

2001  – Blakstad skole vant «Byggeskikkprisen». I samarbeid med Elevrådet bestemte vi at pengene, kr. 10.000,- skulle brukes til en skolevimpel med skolens logo. Denne kunne henge oppe hele året. Og vi bestemte å plante vårt eget juletre på gressmatta foran skolen. Det ble lagt fram strøm og det var lys i treet hele desember. Dessuten hadde vi gang rundt juletreet for alle elever og ansatte siste skoledag før jul.

2002 –  Vi laget vårt 5 års jubileum med en steinvarde mot Gudolf Blakstads vei med et 5-tall på toppen. Den står fortsatt. Dessuten plantet hvert trinn sitt eget tre, men de er borte i dag.

2007 – ti års jubileum.

Dette året hadde vi en flott festkomite som skulle finne på noe hyggelig/en happening hver måned – for store og små.

I august dro personalet til Oskarsborg for å høre operaen Carmen. Flott opplevelse.

I september la vi oss ned i en stor ring rundt hele skolen og fikk en flyfotograf til å ta bilde av oss. Vi kalte det: «Slå ring om Blakstad skole». Dette kunne elevene kjøpe i stor utgave eller som postkort.

Slå ring om Blakstad

Slå ring om Blakstad

Postkort

Postkort

Senere på høsten spilte personalet «Byen vår» av Torbjørn Egner til stor glede for alle elevene.

Vi hadde flotte elevsamlinger.

Før jul gikk vi i fakkeltog og det var boller og litt mer til alle.

Vi hadde fellestur til Blakstadbukta med «morgengymnastikk» for hele skolen. Gøy!

Vi hadde foreldreovertakelse av skolen, og personalet dro på et flott seminar til Dublin i en oval helg.

Og det ble avsluttet med en hyggelig sommerfest for elever, foreldre og personalet.

2010 – Rektor Petter takker av – ABB 26.5.10

Ringer ut for rektor Petter (ABB 26.5.2010)

Rektorliste

Petter Rasmussen 1997 – 2010

Dag Solbakken 2010 – 2012

Ellen Cathrine Borten 2012 – 2016

Gina Julsrud Enge 2016 –

Redigert av Petter Rasmussen 2020

 

Blakstad skole på historisk grunn

Blakstad hovedgård har vært en del av Norgeshistorien. På 1200 tallet var det borgerkrig i Norge – striden sto mellom Birkebeinerne og Baglerne. Baglerne tilhører bispepartiet og har navn etter bispestaven som heter bagal. Lederen og høvdingen for Baglerne var Gudolf av Blakstdir. Han bodde på Blakstad hovedgård og støttet bisp Niklas i Viken, mens Birkebeinerne støttet kong Sverre. Dette er omtalt i Snorres kongesagaer. Bøkene til Berit Sagen Ramsfjell dekker også mye av historien sett med guttungen Tords øyne. Her bringes vi tilbake til vikingtida, vikingskipene som legger til i Blakstadbukta og ved Løkenes på Konglungen. Tord som satt vardevakt på Vardåsen og skulle varsle når fiender kom inn fjorden. Og Gudolf som etter mange år i strid, brant inne i kirken de hadde på gården.

Det var derfor naturlig når skolen skulle etableres å bruke disse elementene inn i skolens profil og plattform. Samarbeidet og forbindelsen til gården ble befestet på første skoledag i 1997 da eierne kom ridende opp til skolen, kledd som vikinger og høytidelig overrakte slektsboka: «Blakstad i Asker» av Sigurd Engelstad som forteller om mange generasjoner gjennom tidene. Anbefaler også linken på lokalhistoriewiki.no  om Blakstad hovedgård – innholdsrik artikkel.

Rektor fikk en fin kappe, Blakstad/Baglerkappe, laget av Anne Hallen. Denne ble brukt ved alle fellessamlinger og spesielle arrangementer. Den historiske rammen var gitt. Jeg vil takke familien på Blakstad hovedgård for nært og godt samarbeid fra skolen ble etablert.