Forfatter Rasmus Løland

Forfatteren i Labråten på Hvalstad.

Rasmus Løland (Foto: Samlaget)

Småregn, grått- grått- grått. Vi sakser fra Hulda Garborgs hånd­ skrevne dagbok slik den ligger i Universitetsbiblioteket. Dagen er
17. oktober 1903. Hun fortsetter: «Ikke tale om å ta opp poteter. Løland går ute i haven sin og spar, ser jeg. Men Arne G. må ikke ut i denne luften. Løland er nedbøyet av dikter- og forleggersorger. Ikke en lyd i huset. Arne G. er stille som en mus. Jeg tenner på peisen - og får besøk, nemlig min mann og min nabo, som altså er Løland. Somme tider synger jeg viser for dem, somme tider snakker vi dypt. Begge deler har samme resultat. Klokken 10 gjesper vi om kapp og går hver til vårt.

Rasmus Løland (1861-1907), nevnt ovenfor, bodde de fem siste årene av livet i sidebygningen i Labråten. Han hadde kjøpt huset i 1903 og hadde fellestun med Garborgs. Dessverre måtte Løland-huset rives for få år siden, ca. 1975.

Løland døde av tuberkulose og ble begravet i Asker, 46 år gammel. I 1925 ble det reist en klebersteins bauta over graven. Det Norske Samlaget hadde fått billedhugger Per Hauen i Vågå til å skjæ­ re ut blomster og blad i den bløte stensorten. «Det er blitt grønt mosehy på steinen», sa professor Midttun noen år etter. «Det lyser så vent i bladskurden... (Man forsøkte for noen år siden å stålbørste bort denne fine patina, men det ble stoppet i tide.)

Rasmus Lølands grav  Illustrasjon: Karl Nilsen
Rasmus Lølands grav.  Illustrasjon: Karl Nilsen

Hvalstadfolk husker Løland som en stille, beskjeden mann. Johan Bojer fortalte oss en gang at Løland så ned i gulvet eller til siden i lag med andre. Når han lo, holdt han gjerne handbaken opp for ansiktet og snudde seg bort. Det er vel helst som stor barnebok ­ forfatter han minnes. Løland, som var født innerst i en av Ryfylkes mange fjordarmer, var svakelig allerede fra oppveksten. Han ble satt til tungt gårdsarbeide for tidlig. Han var skjev og helseveik i hele sitt korte liv.

Noen år før han kjøpte huset på Hvalstad, bodde han vinteren 1900 på «gjestgjevargarden Ravnsborg».
I de siste årene av livet hans blir Huldas dagboknotater stadig mer triste når hun nevner Løland. I mai 1905 skriver hun blant an­ net at hagen til Løland ligger brakk. «Han stelte den så fint i fjor» og fortsetter: «Jeg sa til ham at han manglet kjerring og kjeller, og at han snarest burde anskaffe begge deler. Ja, svarte han, men fyst kjedlar og det er sant, ellers ville vel neppe kjerringa bli langlivet, så fotkoldt som det er der oppe».

Den 12. oktober 1907 døde han. «Stakkars Løland, ensom og grundig snytt for livet», skrev Hulda. Og Garborg skrev på sin måte om begravelsesseremonien i kapellet på Asker: «Bare norske sanger, jeg undres over at ikke murene i det rettroende Asker kapell ramlet ned». Det var hans ironiske sluttsats under all sorgen.

(Skrevet av Karl Nilsen - først utgitt i Askermotiver, 1991

Rasmus Løland ble født 24. mai 1861 i Sand, Rogaland. Faren var strengt religiøs, All litteratur utenom religiøse bøker var styggedom. Han stjal seg likevel til å lese, for han kunne ikke hjelpe til hjemme på gården på grunn av hjertefeil og dårlige nerver.
På et amtsskolekurs ble han gjort kjent med Arne Garborgs verker. Men han var over 30 år før han fikk gitt ut sin første bok, novellesamlingen «Folkeliv». Mye av Lølands verker er preget av hans egen sykdom og liv for øvrig. Han skrev selv om opp veksten sin:

Tekst

1 1895 flyttet han til Kristiania. Han ble redaktør for et barneblad og skrev artikler i Rasmus Steinsviks tidsskrift 17. mai. Steinsvik var den første som kjøpte eiendom ved Otto og Tilla Valstads kunstnerhjem. Løland var også med i styret for Det Norske Spellaget, forløperen for Det Norske Teateret. Dette ble drevet av Hulda Garborg. Disse bekjentskapene førte til at han i 1903 kjøpte et lite hus ved Garborgs Labråten. Artikkelen til Karl Nilsen sier mye om hans liv i Asker.
Naboen Otto Valstad har illustrert to av Lølands bøker. Kvitebjørnen. Sogor og Det store nashornet, andre utgave. Begge bøkene kom ut i 1906, året før Rasmus Løland døde av tuberkulose.

Kvitebjørn

Redigert av Jon Christofersen