Kristofer Uppdal i «Stugu» på Landøya

Uppdal, den trønderske rallarforfatteren, kjøpte eiendommen rett bak den senere Landøya skole av I. A. Sand ved skjøte av august 1916.

«Stugu» på Landøya, bak Landøya skole. Her bodde Uppdal fra 1915 til 1926 (Ill: Karl Nilsen)

Av Karl Nilsen

Trolig flyttet han inn i det gamle våningshuset allerede året før. Han og konen, Bergljot Isabella - hun var like vakker som navnet - hadde bodd på Kolbotn, øst for Oslo siden giftemålet 1913.

Kristofer Uppdal
Kristofer Uppdal (wikipedia)

Først hadde Oskar Braaten og Uppdal delt hybel sammen i Vika, fattige som kirkerotter. Uppdal lengtet etter hus og fremfor alt jord mellom fingrene. På Landøya fant han alt dette. Han fant villa «Stugu» med 4,5 mål god jord.
Her utfoldet han seg, dyrket jorden. Han plantet trær, sjeldne og vakre. Eplehagen hans var ordnet og planlagt etter et pollensystem. Hvilke trær sto til hverandre og kunne befrukte hverandre? Den nåværende eier, Bjarne M. Nielsen tar godt vare på den sjeldne hagen og tradisjonene som knytter seg til stedet.

Men tilbake til litt av hans litterære gjerning. Han kom til å gi ut et ti-talls bøker selv om ekteskapet var urolig og fylt av sykdom. Noen av bøkene er tunge. Men andre er spennende og høyst leseverdige selv for inngrodde riksmålsfolk. «Dansen gjennom skuggeheimen» - et tre-binds verk er hoved-romanen hans. Den ble sluttført på Landøya, men påbegynt i den nevnte hybeltilværelse i Vika 13 år tidligere. Vil man vite mer om Uppdal henvises til Odd Solemsmoens fine bok om forfatteren (Aschehoug 1959).

Det kan ikke være mer enn tre-fire år til at familien kunne hygge seg med all denne naturen på Stugu-eiendommen. I Hulda Garborgs etterlatte, håndskrevne dagbok står å lese under 12. mars 1919: «Kristoffer Uppdal har det vondt. Har kjøpt et lite hus på Landøya. Hans kone er overnervøs og de har et årsgammelt barn og ingen ting å leve av. Da fruen var her oppe forleden synes jeg hun virket sørgelig nedfor. I dag sa Uppdal at hun var syk. Jeg vil gå der ned i morgen.» Slik slutter Hulda G. sine dagbokblader. Hun var der nede og fant familien nærmest på sammenbruddets rand. Det er vel dette besøket også Solemsmoen beretter om: «En dag Hulda Garborg kom på tilfeldig besøk var tilsynelatende ingen hjemme. Vinduer og dører på vidt gap.
Men i en av stuene satt Skjalg og den vesle søsteren hans på gulvet og spiste spekesild. Vennene grep inn. Ikke lenge etter ble fru Uppdal lagt inn på sykehus. Hun ble aldri mer frisk.»

Det gikk ikke bedre med Uppdal. 5-6 år etter denne hendelsen skriver Hulda Garborg i dagboken sin om et dramatisk møte med ham på Hvalstad stasjon 9. januar 1926. Han ble lagt inn på Gaustad Sykehus og Stugu kom på nye hender. Men han hadde venner i Asker som hjalp ham på fote. Aasa og Jens Lindberg på Høn nevnes. Dertil Andreas Ebbestad ved Bakke i Solliveien.

Opprinnelig publisert i Askermotiver 2, 1994

Mer om Kristofer Uppdal