Tittelen henviser til noen voldsomme branner som herjet i Canadas skoger for over 80 år siden. Det sies at brannene var så kraftige at «det regnet fugler». Langt borte fra folk bor tre gamle menn i hver sin enkle hytte og med hver sin hund. De vet lite om hverandre. Fortiden er noe de har lagt bak seg og ikke snakker om. Men så dukker det opp to kvinner og balansen i livet blir forstyrret. Den ene kvinnen er en fotograf som leter etter overlevende fra den store skogbrannen og den andre er på deres egen alder, men har rømt fra en psykiatrisk institusjon. Det fredelige livet i skogen blir aldri det samme. En av mennene dør like før fotografen dukker opp. Men hun skjønner fort at det er mange andre interessante historier å hente på dette stedet.       

Mye kan leses mellom linjene og man blir sittende igjen med flere spørsmål vi ikke får svar på. Noe som er helt greit. Dette er en perle av en bok som sier noe om alderdommen og hvor ulike liv vi menneskene har: «Jeg har alltid visst at jeg skulle få et liv» utbryter den 80-årige damen med det snøhvite englehåret.