«Hva skjer når diagnosen kommer, når den første beskjeden er at du ikke har en sjanse? Osvald fikk denne beskjeden. Han og de som var glad i han, måtte finne nytt fotfeste.
Farvel, min venn skildrer på en lavmælt måte hvordan det kan være å leve når døden stadig rykker nærmere. Den berører tema som maskulinitet, sykdom, smerte, sorg og døden selv. Og den er en nærmeste pårørendes forsøk på å finne et språk for det ubeskrivelige».

Dette er en vakker bok om å miste sin kjære og å se ham sakte endres på vei mot døden. Den er rørende, men ikke sentimental. En fortelling det ikke er lett å glemme.