«Det er hånden som holder pennen som skriver historien»

Det sier Sidonie-Gabrielle Colette, kalt Colette på et tidspunkt repeterende til sin mann Willy i Wash Westmorelands engelspråklige film om den banebrytende kvinnelige franske forfatter.

Dette er en av de røde trådene i Colette som handler om en kvinne som må kjempe for sin rett, ikke minst til sitt eget liv, i slutten på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Filmen følger Colettes vei fra en ung og forelsket pike på landet til en litterær skikkelse av format i datidens kunstneriske hovedsete, Paris.

Den flamboyante libertiner, Willy (Dominic West) som er 14 år eldre enn den uformuende Colette sier fra seg sin familie og sin arv for å kunne gifte seg med henne og de forlater det rolige livet på landet for å bli en del av det dekadente og hektiske liv i storbyens salonger.

Til å begynne med er hun prisgitt Willy og han bestyrer en skrivefabrikk hvor såkalte «spøkelser» skriver hans tekster.

Så oppdages det at Colette kan skrive og har mye stoff om sin egen barndom som skal ut og på trykk. Hun dikter opp et navn på piken hun har lyst til å skrive om og kaller henne Claudine. Hun bruker sin egen barndom og ungdom for å sette rammen for bøkene og bøkene blir umåtelig populære i datidens Frankrike. Bøkene setter Paris på hodet, blir til teater og et fenomen som alle unge kvinner og menn dyrker med fornøyelse. Pengene strømmer inn, men det er bare Willy som får navnet sitt på omslaget av bøkene og hun føler seg mere og mere fanget i sin manns garn.

Hun elsker ham, men han elsker mest seg selv og ikke minst de penger som forfatterskapet hennes bringer ham og han tar det fulle eierskapet til bøkene. Dette utvisker nærmest hennes identitet slik at hun blir nødt til å finne en ny.

Men ved at hun skriver modnes hun også som menneske og kunstner. Hun finner sin egen stil og opptrer både på scenene og fortsetter smått om senn å skrive mere.

En film om å ta ansvar og løsrivelse…