Guy Maddin er en kanadisk kunstner og avantgarde filmskaper som ofte blir sammenlignet med Luis Buñuel, Alejandro Jodorowsky og David Lynch. Han debuterte i 1988 med filmen ‘Tales from the Gimli Hospital’. Med bruk av forskjellige virkemidler pleier Maddin å utfordre den klassiske lineære dramaturgien og dens kausalitet, og tegner, veldig ofte, en bisarr og surrealistisk visjon av verden. I tillegg til å være hyllest til filmhistorien, særlig stumfilm-perioden, kan noen segmenter i Maddins filmer også oppleves som delvis biografiske – for han nøler ikke med å bruke elementer fra sitt eget liv, med uklare skillelinjer mellom fiksjon og ikke-fiksjon. Filmen ‘The Forbidden room’ (som Maddin regisserte sammen med Evan Johnson) kan best beskrives som en strøm av fragmenterte fortellinger og den er full av visuelle allusjoner og referanser. Maddin og Johnson beveger seg fritt frem og tilbake i tid, fra den ene historien til den andre (tredje, fjerde … syttende … ). For hver fortelling i filmen ble inspirasjon hentet fra filmhistorien - filmer som har gått tapt eller manus som aldri har blitt filmatisert (f.eks. tittelen ‘The Forbidden room’ er lånt av Allan Dwans tapte kortfilm fra 1914). Selv om Maddin (og Johnson) insisterer på bruk av estetikken fra slutten av 1920 til midten av 1940 – tallet, ble filmen 'The forbidden room' i sin helhet skutt digitalt i filmstudioer i Montreal og  Paris (Centre Georges Pompidou). Flott komponerte utsnitt gjør hver scene spennende visuelt - og i filmen får vi se flere anerkjente skuespillere som f.eks. Udo Kier, Mathieu Amalric, Geraldine Chaplin, Charlotte Rampling, Maria de Madeiros, Adèle Haenel  m.fl.