Året er 1890, Dina Grønelv skal gravlegges. Hun overlevde ikke skadene hun fikk i brannen på Reinsnes. I kirka står Dinas barnebarn Karna foran forsamlingen og vitner om det som lå farmoren på hjertet før døden: at hun tok livet av to menn. I kjølvannet av bekjennelsen blir Karna stum og stenger omverdenen ute. Etter et selvmordsforsøk beslutter stemoren Anna at Karna må til København, hvor det finnes et hospital for mentalt syke mennesker. Selv tar hun seg arbeid i hospitalets administrasjon, for å følge med på stedatterens utvikling, men også for å få avstand til ektemannen Benjamin. Den som ser er fortsettelsen på historien om Dina Grønelv og slekten hennes, men samtidig en frittstående roman om skyld, soning og tilgivelse.