Slik starter mysteriet i Øystein Borges debut som krimforfatter. Den døde, Axel Krogh, beskrives som en mediesky millionær som driver sine forretninger uten å skaffe seg fiender som skulle ønske han død. Hvem har da drept han. Det blir den norske politimannen, Bogart Bull sin jobb å knyte trådene sammen. Utsendt fra norske Kripos som et ledd i en felleseuropeisk politistyrke finner snart Bull ut at mange nok kunne ha motiver, men er det så enkelt. Borge skriver en bra kriminalfortelling. Noen ganger er det kanskje i overkant klisjepreget (blant annet navnet på vår helt), men det blir aldri kjedelig. Historien tar oss med på en artig reise hvor både Munch og den franske motstandsbevegelsen trekkes inn. Vi lærer i tillegg å kjenne en hovedperson, som i tillegg til å flykte fra egne demoner, sakte men sikkert får fotfeste i tilværelsen. I ekte kriminalromanstil så har jo selvfølgelig helten bagasje – tung bagasje… Godt håndverk av Borge dersom man klarer å se forbi et par snarveier underveis. Boken appellerer nok aller mest de som liker en god dose blodige og groteske beskrivelser i krimmen sin. Liker du denne, så prøv for eksempel La de små barn komme til meg av Kjetil Try eller Rottejegeren av Chris Tvedt