Borgerkrigen i et tidligere sovjetisk land er det regissør Urushadze velger å belyse. Filmen ble nominert både til Oscar og Golden Globe. Året er 1992 og det har brutt ut omfattende uroligheter i regionen Abkhazia som ønsker selvstendighet fra Georgia. To gamle menn, Ivo og Margus, har likevel valgt å bli værende i den lille estiske landsbyen i fjellet for å høste den siste store avlingen med mandariner. I Sovjettiden kunne folk flytte som de ville mellom landene i unionen.

Under innhøstingen av grøden skjer det plutselig blodige kamper rett utenfor dørstokken deres. To soldater overlever og begge er hardt skadet. Ahmed er en tsjetsjensk leiesoldat og kjemper for Abkhazia, mens Niko er Georgier og kjemper for at Abkhazia fremdeles skal være Georgisk territorie. Ivo bestemmer seg for å hjelpe begge to og pleier dem så godt han kan. Lett er det ikke for hatet stikker dypt, men over tid forandrer mennene karakter og begynner å betrakte hverandre som medmennesker. For å få til dette spiller Ivo en sentral rolle.

Filmen har en klar pasifistisk tone og viser krigens totale meningsløshet i all sin gru. Regissøren har valgt en enkel rammefortelling med få personer omgitt av et fantastisk landskap. Historien fortelles effektivt og skuespillerne er gode til å belyse karakterene sine og det er mange kjappe replikker som kan få en til å trekke på smilebåndet. En særdeles vellykket og god film som en bør få med seg.