Det meste er lyst i en Wes Anderson film og i filmen the Grand Budapest Hotel er livet en fest og døden en lek selv om bakteppet for historien er et av de mørkeste kapitler i Europeisk historie.  Filmen forteller en god historie i et drømmende univers med et rikt persongalleri. Denne filmen er lagd for å nytes med kropp og sjel.

Så til filmens handlingsforløp. Gustave H (Ralph Fiennes) er en elsket concierge på the Grand Budapest hotell i den lille østeuropeiske republikken Zubrowka. Når den hyppige gjesten Madame D (Tilda Swinton)  blir funnet myrdet i sitt eget slott etterlater hun et verdifullt maleri til sin gode venn Gustave, men hennes sønn Dimitri (Adrien Brody) kaster mistanken for udåden på Gustave som ved hjelp av sin Pikkolo Zero (Tony Revolori) må bevise sin uskyld.

Filmen svinger seg mellom fire tidsepoker der de viktigste er hovedfortellingen fra 1932 og møtet mellom den gamle Zero (F. Murray Abraham) og en ung forfatter (Jude Law) på slutten av 1960-tallet. Vi ser også den eldre forfatteren (Tom Wilkinson) lese fra sitt eget manus i 1985 samt en ung jente som leser fra boka i nåtid. Dette bidrar til en levende og lekende atmosfære i filmen.  Ralph Fiennes er stor i rollen som Gustave H en person med en upåklagelig fasade som lever i sin egen oppdiktede verden med klare referanser til 1930-tallet preget av nazismens fremmarsj. Gustaves misjon er å bringe litt sivilisasjon inn i en barbarisk verden som han selv sier. Tony Revolori er også et morsomt bekjentskap der han storøyd kommer inn i denne store institusjonen med alle sine særegenheter og spesielle gjøremål.

Wes Anderson leker både med form og innhold og filmen er lett gjenkjennelig slik bare Wes Anderson kan gjøre det.